Disse strategiene vil også kunne bli brukt for å gi en bedre forståelse av hvilke utfordringer som må løses, og hvilke insentiver som kreves, for å bedre utnytte og kombinere ulike energilagringsløsninger.
Prosjektet er delt inn i fem sentrale aktiviteter knyttet til
- Styringssystemer for individuelle eiere av energilagringsanlegg
- Driftsstrategier for forbedret utnyttelse av energilager i kraftsystemets
- Metoder for dimensjonering og plassering av ulike typer av energilager
- Driftsmodellering for investeringsbeslutninger og økonomiske insentiver
- Vurderinger av energilagringssystemenes evne til å levere tjenester med ulike tidsskalaer
Kraftsystemet har tradisjonelt bestått av store, regulerbare produksjonsanlegg, hvor den elektriske kraften har blitt produsert og distribuert til sluttbrukerne. Integrasjon av mer varierende fornybar energiproduksjon skjer imidlertid med økt takt som resultat av at kostnaden for vind- og solkraft har falt kraftig de siste årene. Samtidig forventes det at det blir et større effekt- og energibehov på grunn av økt elektrifisering, for eksempel fra transportsektoren og industrien.
Fornybare energikilder som sol og vind er avhengig av vær og lys, som gjør at deres produksjon i mange tilfeller ikke sammenfaller med forbruket. Derfor forventes energilagringsløsninger som batteri- og hydrogenlagringssystemer å bli viktige for å kunne få integrert en større andel fornybar energi i kraftsystemet.
Høye investeringskostnader er imidlertid fortsatt én av hovedbarrierene for å kunne utplassere et stort antall batterier i kraftsystemet. Hydrogen er bedre egnet for mer langsiktig energilagring, men anses være en ineffektiv energibærer på grunn av de store energimengdene som går tapt under hydrogenproduksjon.
Økt utnyttelse av batteri- og hydrogenlagringssystemer vil kreve videreutvikling av disse teknologiene for å få ned kostnadene og forbedre effektiviteten. Det er også et behov for en bedre forståelse av hvordan de bør driftes for å maksimere det samfunnsøkonomiske potensialet.
