Til hovedinnhold

Finite Element Method (Endelige elementmetoder)

Finite Element Method (Endelige elementmetoder)

Finite Element Method (FEM) betegnes gjerne som endelige elementmetoder på norsk. SINTEF har en sterk kompetanse på utvikling og bruk av endelige elementmetoder. Elementmetoden er mye brukt for løsning av partielle differensialligninger. Vi i SINTEF har lang erfaring med utvikling av objektorienterte, adaptive og parallelle programvaremoduler anvendbar innenfor et bredt spekter av beregningsorientert mekanikk. Dette inkluderer faststoff/konstruksjons- og strømnings-mekanikk relevant for ingeniørfag som bygg, maskin, marin og petroleum samt biomekanikk, geofysikk og fornybar energi.

Vi i SINTEF har kommet med originale bidrag til følgende FEM-teknologier:

  • Adaptive metoder basert på a posteriori feilestimat
  • Koblede problemer (f.eks. fluid-struktur interaksjon)
  • Isogeoemtrisk analyse (bruk av splines som basisfunksjoner)
  • Redusert ordens modeller (ROM) 

Vi har utviklet en åpen kildekode kalt IFEM (Isogeometric Finite Element Module) som er en objektorientert, adaptive, parallel isogeoemtrisk FEM-modul. Den har vært brukt til å løse følgende problemer:

  • 1D, 2D og 3D lineør og ikke-lineær fastoffmekanikk
  • Bjelke, membran, plate og skallkonstruksjoner
  • Adveksjon og diffusjonsproblemer
  • 2D og 3D Stokes problemer
  • 2D og 3D Navier-Stokes problemer
  • 2D og 3D Boussinesq problemer
  • Porøs media problem
  • Koblede problem
    • Termoelastisitet
    • Poroelastisitet
    • Fluid-struktur interaksjon

Vi kan kombinere våre nøyaktige ("high-fidelity") elementmodeller med Redusert Ordens Metoder (ROM), som er en lovende metodikk for å løse veldig hurtig parametriserte partielle differensialliginger med akseptable/tilstrekkelig nøyaktighet.

Seniorforsker
930 58 702