Vil du skrive SINTEFs historie?

Forskningsinstituttene SINTEF og SI, som er grunnmuren i dagens SINTEF, ble etablert i 1950, som del av den industrielle gjenreisingen av Norge etter annen verdenskrig. Begge var statlig delfinansierte virkemidler for å fremme kunnskapsbasert næringsutvikling. I 1993 ble SI fusjonert inn i SINTEF, med økt internasjonal konkurransekraft som viktigste begrunnelse. For å ivareta historien, forble "Selskapet for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole" det formelle navnet frem til 2008.

_{PIONERER I OSLO: Omgivelsene var mer landlige enn i dag, da SI (dagens SINTEF i Oslo) flyttet inn i sitt nye bygg på Gaustad. Bygget ble tatt i bruk i 1956 og ga de ansatte langt bedre arbeidsforhold enn tidligere. Foto: SI}

SINTEF er i dag en allmennyttig forskningsstiftelse. Formålet er å bidra til utviklingen av samfunnet gjennom å utføre forskning "av høyeste kvalitet" innen naturvitenskap, teknologi, helse- og samfunnsfag. Dette skal ifølge vedtektene skje i tett samarbeid med NTNU, og i samspill med næringsliv, forvaltning og andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

SINTEF måles på om resultatene av innsatsen bidrar til samfunnsnytte og konkurransekraft gjennom å realisere FNs bærekraftsmål. Dette har også en internasjonal dimensjon. Kundenes markeder er i økende grad globale, og SINTEF må kunne bidra med internasjonalt konkurransedyktig kompetanse, som på enkelte områder må være verdensledende. På norske styrkeområder har SINTEF en særlig oppgave i å bidra med kompetanse og laboratorier som understøtter og videreutvikler verdikjedene og den internasjonale posisjonen.

Et historieprosjekt om SINTEFs første 75 år må ha som et hovedformål å presentere og diskutere hvordan organisasjonen i ulike perioder har gjennomført sin tids samfunnsoppdrag og hva institusjonen har gjort for å styrke sin posisjon og kompetanse. De strategiske veivalgene som har vært avgjørende for å kunne gripe nye muligheter må analyseres, og boken bør her belyse grep som virket etter hensikten såvel som tiltak som  ikke gjorde det. Boken må se på forskere og prosjekter som var game changers  på sine områder. Utviklingen av kompetansemiljøer med stor betydning for norsk nærings- og samfunnsliv bør gis spesiell oppmerksomhet.

SINTEFs strategiplaner gjennom de siste 30 år har alle befattet seg med temaene vitenskapelig kvalitet, innovasjon, internasjonalisering og universitetssamarbeid. Hva har vi lært om hva som virker og ikke virker av nasjonale og institusjonelle strategier? Dette vil vi ha mer kunnskap om.

_{Hywind, verdens aller første flytende vindmølle til havs, er en av det siste tiårets største ingeniørbragder. Mange trodde ikke på flytende havvind før dagens Equinor sjøsatte Hywind i 2009. Da hadde løsningen alt fått viktig fødselshjelp fra SINTEF gjennom modellforsøk i verdens største havbasseng. I tillegg bidro SINTEF til utviklingen av et styringssystem som gjør at turbinen holder seg stabilt flytende i sterk vind. Takket være påfølgende utvikling, som både industri og forskning har stått for, ble Hywind Skottland startet opp i 2017. Potensialet for flytende havvind er stort nok til å dekke mange ganger verdens elektrisitetsbehov. Foto: Equinor}

SINTEFs visjon er "Teknologi for et bedre samfunn". Samfunnsoppdraget er rettet mot å utvikle kunnskap som skaper verdier i næringsliv og offentlig forvaltning. I et slikt perspektiv vil SINTEFs historie også være en etterkrigs- og samtidshistorie, hvor ambisjonen er å sette SINTEF inn i en bredere økonomisk og politisk sammenheng, der måtene organisasjonen både påvirker og påvirkes av samfunnsutviklingen står sentralt.

Prosjektet vil strekke seg over to til tre år, med oppstart høsten 2021 og avslutning i juni 2024. Vi søker en erfaren og dyktig historiker, alternativt et team, som har forsket på de sammenhengene SINTEF er en del av (teknologi, økonomi, næringsliv), og som har god formuleringsevne.

Søknader må inneholde en skisse til hvordan oppdraget kan løses. Som del av skissen vil det være naturlig å inkludere et kort forprosjekt hvor forfatteren/teamet definerer prosjektet nærmere i dialog med bokkomiteen.

Forskningen skal være uavhengig. Dette er viktig for prosjektets kvalitet og legitimitet. For å sikre forskernes uavhengighet vil SINTEF også ha plikt til å utgi arbeidet på et velrennomert forlag under forutsetning av at det holder mål faglig, og bekoste utgiftene ved dette.

SINTEF vil stille sine arkiver og ansatte til disposisjon for prosjektet, og vil også etablere en referansegruppe av erfarne forskere som kan være til hjelp for å identifisere særlig relevante forskningsområder, problemstillinger og menneskelige ressurser.

Bokkomiteen består av følgende personer:

• Anne Kristine Børresen; dekan ved HF-fakultet ved NTNU og professor i moderne historie. Har særlig forsket på norsk industri-, teknologi- og vitenskapshistorie fra ca. 1850 til 1970.
• Knut Sogner; professor i økonomisk historie og instituttleder ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI.
• Per Koch; historiker med særlig interesse for forsknings- og innovasjonspolitikk. Jobber i dag som spesialrådgiver ved NIFU og redaktør for tidsskriftet Forskningspolitikk.
• Ernst Kristiansen; lang karriere i SINTEF i ulike posisjoner. Bakgrunn fra gamle SI, og vil ha et særlig ansvar for å ivareta denne delen av organisasjonen.
• Gunnar Sand; lang karriere i SINTEF i ulike posisjoner. Bakgrunn fra Trondheimsdelen av SINTEF og har vært involvert i flere tidligere historieprosjekter.

Søknader sendes til SINTEF v/Gunnar Sand, innen 20. august 2021.

For mer informasjon kan interesserte ta kontakt med ansvarlige for prosjektet;

• Anne Kristine Børresen, telefon 926 58 897, E-mail anne.k.borresen@ntnu.no
• Gunnar Sand, telefon 930 58 503, E-mail gunnar.sand@sintef.no