Mandag 10. august
14:30 - 15:30 - Bærekraftscenen, Friergangen 3
Hvem skal får energien?
Strøm er i ferd med å bli et knapphetsgode. Hele Norge skal elektrifiseres: industri, transport, bygg, datasentre og nye næringer roper etter mer kraft. Men når etterspørselen øker raskere enn både produksjon og nettkapasitet, oppstår det grunnleggende spørsmålet: Hvem skal få tilgang til nettet, og hvem skal få krafta? Og hvem skal egentlig bestemme hva som er «riktig» bruk av strøm?
Når energien ikke strekker til der du vil ha den, må vi ta vanskelige valg. Skal de mest modne prosjektene prioriteres først, uavhengig av om det er for eksempel datasentre eller industri? Eller bør politikerne styre hvilke sektorer som får koble seg på? Skal kraftkrevende industri fortsatt ha fordeler som lav elavgift, lav nettleie og CO₂-kompensasjon, eller bør denne industrien og andre aktører ha like vilkår for både strøm og nettilgang?
NTNU og SINTEF presenterer faglig underlag fra sine forskningsmiljøer og gir tre forskningsbaserte råd til politikerne.
Vi inviterer industri, datasenteraktører og politikere til debatt der vi belyser hva som tjener Norge best. I diskusjonen berører vi verdiskaping, sysselsetting, distriktsutvikling, energisikkerhet, og Norges evne til fortsatt å tilby rimelig og stabil strøm til befolkning og næringsliv.
Formet:
- Introduksjon NTNU og SINTEF med lansering av rapport og tre råd til politikerne Debatt med industri og datasenteraktører, samt interesseorganisasjoner
-Politisk paneldebatt: Diskusjon om hvem som bør få tilgang til kraft og nett først, og hvilke valg som er mest bærekraftige og realistiske for Norge når vi må bestemme hva som er «riktig» bruk av strøm.
Arrangementet retter seg mot politikere, beslutningstakere, forskere, media og alle som er opptatt av hvordan knapphet på kraft påvirker energivalg, sikkerhet, klima og natur.
16:30 - 17:30 - Bærekraftscenen, Friergangen 3
Fornybar sikkerhet - fossil sårbarhet?
Fossil energi er ikke bare et klimaproblem. Det er en sikkerhetsrisiko. I en tid preget av krig, geopolitisk uro og økende konkurranse om ressurser, handler grønn omstilling også om beredskap, motstandskraft og nasjonal kontroll. For å redusere sårbarheten må Norge gjennom en bred grønn omstilling: et fornybart energisystem, mer sirkulær bruk av ressurser og mer robuste verdikjeder. Samlet styrker dette forsyningssikkerheten, reduserer avhengigheten av ustabile markeder og gir økt strategisk handlingsrom.
Samtidig skaper omstillingen nye avhengigheter; til kraft, mineraler, teknologi og kompetanse. Det tvinger frem nye prioriteringer: Hva må Norge sikre selv, og hva kan vi samarbeide om? I Norge skjerpes diskusjonen av et grunnleggende dilemma: vår rolle som produsent av olje og gass. Hvordan balanserer vi behovet for inntekter og energiforsyning mot målet om å redusere avhengigheten på sikt?
SINTEF innleder med et faglig perspektiv på hvordan det grønne skiftet påvirker samfunnets sikkerhet – nasjonalt og globalt.
Deretter møtes ledere fra næringsliv og interesseorganisasjoner til debatt om veivalg, ansvar og gjennomføring. Ungdomspartiene er også invitert til å gi næringspanelet en utfordring.
Til slutt inviterer vi til politisk debatt med ungdomspartiene. Hvilke grønne valg vil de ta, og hva forventer de av dagens beslutningstakere?
Energitirsdag arrangeres på Thon Hotel Arendal tirsdag 11. august fra 8.00 - 18.30.
08:00 - 08:45
Frokostmøte:
Seks svar når kjernekraft ikke er ett av dem
Kjernekraft er lagt på hylla i overskuelig framtid. Samtidig vokser kraftbehovet raskere enn nettet og produksjonen klarer å følge med. Uten ny produksjon og nok nett risikerer vi at industrisatsinger stopper opp, at forsyningssikkerheten svekkes og at omstillingstempoet faller.
Hva er verktøykassa når kjernekraft ikke er et alternativ, og hvilken risiko er vi villige å ta? I dette møtet ser vi på hva som er mulig, og hva som må skje for at løsningene faktisk kommer på plass i tide. Seks forskere gir hver sitt korte svar på hva som må til. Fra øydrift og batterier til hydrogen, bio, havvind og energieffektivisering. Asgeir Tomasgard innleder med funn fra kjernekraftutvalget. Deretter møter næringsaktører og industri til samtale om hva som er realistisk å skalere raskt nok, hvor flaskehalsene er, og hva som veier tyngst i investeringsbeslutninger framover. Vi ser også på hvilke forsknings- og utviklingsoppgaver som ligger foran oss, og hvordan disse må kobles til industriens behov og Norges rolle i det europeiske energisystemet.
Dette er frokostmøtet for deg som vil ha konkrete svar fra forskerne og næringen, du får stille dine egne spørsmål til panelet og innlederne. Det er lett servering i forbindelse med arrangementet.
09:00 - 09:45
Når strømnettet blir frontlinje: Hvordan forbereder vi oss i Norge?
Strømnettet har blitt et angrepsmål i krig. Russland bruker systematisk energiinfrastruktur som våpen mot Ukraina, med missiler og droner rettet mot kraftverk, transformatorstasjoner og overføringslinjer. Ukrainske nettoperatører har måttet lære seg å holde strømmen i gang under konstante angrep, og har utviklet operativ erfaring som få andre land har. Ukraina er blitt et ufrivillig laboratorium for fremtidens kraftberedskap.
Men hva betyr dette for Norge? Norsk kraftinfrastruktur er i stor grad bygget for fredstid, med lange forsyningslinjer og kritiske knutepunkter som er vanskelige å erstatte raskt. Motstandsdyktighet i kraftsystemet handler også om langt mer enn fysisk sikring av master og stasjoner. Det handler om systemdesign som tåler utfall, redundans i kritiske komponenter, evnen til rask gjenoppretting, digital sikkerhet mot cyberangrep, og ikke minst kompetansen til å drifte nettet når deler av det faller ut.
FME SecurEL forsker på hvordan norsk kraftforsyning kan gjøres mer motstandsdyktig med hensyn til sårbarheter og trusler i fredstid, og leverer kunnskap som også er relevant om trusselnivået eskalerer til krise og krig. På dette arrangementet presenteres SecurELs forskning på forsyningssikkerhet, motstandsdyktighet og ekstraordinære hendelser – hva vet vi, og hva mangler vi? Vi utfordrer panelet direkte: Hva kan vi lære av Ukrainas erfaringer? Og er norsk kraftberedskap dimensjonert for en verden der strømnettet er blitt en del av frontlinjen?
Forskere, næringsaktører og politikere møtes for å diskutere hva som faktisk kreves for å sikre strømforsyningen i en mer urolig tid.
Lett frokost serveres fra kl. 08:45.
10:00 - 10:15
Hvorfor flyr laksen over Atlanteren?
Hver dag letter fly fra Norge lastet med hundrevis av tonn fersk laks – en klimabombe med kort holdbarhet. Men hva om fisken kunne reise med båt og likevel smake like fersk som på kaikanten? Dette krever en helt spesiell håndtering av fisken.
Tidligere SINTEF-forsker, og nå gründer, Anders Haugland har brukt to tiår på å knekke koden: en tineteknologi som gir frosset fisk blodfersk kvalitet – testet med over 230 000 porsjoner i det amerikanske markedet. Resultatet? Over 90 prosent kutt i transportutslipp, dramatisk mindre matsvinn, og en fisk selv den mest kresne kokk ville nikket anerkjennende til. Stikk innom dette akademiske kvarteret for å høre hvordan norsk forskning kan revolusjonere veien fra hav til tallerkenen din – med spørsmål og svar fra salen etterpå.
10:30 - 11:15
Fra strømsluk til varmekilde: datasenterets nye rolle
Datasentrene vokser raskt i Norge og er blitt en av de mest omdiskuterte forbrukerne av kraft. Debatten handler ofte om hvor mye strøm de trenger – sjeldnere om hvor mye energi de faktisk kan gi tilbake.
Overskuddsvarmen fra et middels datasenter kan varme opp tusenvis av boliger, men utnyttes i dag bare i liten grad. Hvordan kan datasentre bli en integrert del av energisystemet gjennom energieffektivisering og gjenbruk av overskuddsvarme? Hva skal til for at nye datasentre bygges slik at varmen kommer samfunnet til gode? Og hva hindrer oss i dag?
Arrangementet åpner med en faglig innledning fra SINTEF om hva som er teknisk mulig, hva som gjøres i Norge i dag, og hva de beste internasjonalt får til. Deretter går vi inn i en panelsamtale med datasenterbransjen, fjernvarmeselskap og aktører som bruker overskuddsvarme i produksjon. Til slutt inviterer vi til politisk debatt om regulering og insentiver for at nye datasentre bygges som integrerte energiressurser.
Det blir lett servering ifm arrangementet.
11:30 - 12:15
Lunsjmøte: Finnes det en gratis lunsj for norsk energiomstilling?
Kan vi få både mer industri og mindre naturinngrep? «There's no such thing as a free lunch», sa Milton Friedman. I energipolitikken har vi trodd på ham: mer industri krever mer nett og kraft. Dette krever mer naturinngrep. Men hva om vi kan få både pose og sekk? Et integrert energisystem – der kraft, varme, industri og nett planlegges sammen – kan gi mer verdiskaping med færre inngrep. FME InterPlay, SINTEF og Gjærevollsenteret ved NTNU inviterer til debatt om hva som faktisk er på menyen.
Norsk næringsliv mangler nettkapasitet, noe som hemmer omstilling og fører til at investeringer vurderes flyttet ut. Problemet skyldes ikke bare nettmangel, men også manglende utnyttelse av eksisterende muligheter. Oppvarming av bygg står for over 30 % av strømforbruket, opptil 2/3 i vinterens topplasttimer. Fjernvarme, bygningsoppgradering og varmepumper kan redusere kraftforbruket betydelig. Industri og transport kan også bruke strøm mer fleksibelt, noe som frigjør kapasitet uten store nye nettutbygginger. Dette krever investeringer, men gir mindre naturinngrep og færre konflikter.
FME InterPlay undersøker effektiv ressursutnyttelse gjennom helhetlig energiplanlegging, med naturmangfold som sentralt hensyn. Målet er både klimakutt og redusert naturpåvirkning. Dette er InterPlays første store Arendalsuka-presentasjon, med ferske casestudier fra Bodø, Orkland og Oslo.
Det vil bli servert en lett lunsj i forbindelse med møtet. Velkommen!
12:30 - 12:45
Nordlysets mørke tvilling: Når sola truer strømnettet
Mens nordlyset danser over himmelen, brer usynlige magnetstrømmer seg gjennom bakken under føttene våre – og kan skape trøbbel for transformatorene som holder strømnettet i gang. I Namsos ble en transformator koblet ut da en solstorm slo inn. Utstyr i hundremillioner-klassen står på spill – men konsekvensene stopper ikke der. Strømnettet er grunnmuren i samfunnsberedskapen: uten strøm mister sykehus, nødkommunikasjon og kritiske samfunnsfunksjoner fotfestet.
Nå utvikler forskere en ny modell som skal kartlegge hvordan geomagnetisk induserte strømmer rammer norske trafostasjoner – og gi oss et varslingssystem før neste storm treffer. Bli med på dette akademiske kvarteret for å høre Kristian Solheim Thinn fra SINTEF Energi fortelle hvordan vi kan beskytte oss – etterfulgt av spørsmål og svar fra salen.
13:00 - 13:45
Ren oljefest - med CCS!
Karbonfangst og lagring er broen mellom energisikkerhet og grønn omstilling, og et kinderegg av muligheter for Norge: utslippskutt, industriell verdiskaping og en «future-proof» petroleumseksport. Norges Langskip og Northern Lights er allerede verdens første kommersielle løsning for CO₂-transport og lagring – men vi trenger enorm oppskalering for å nå klimamålene. Samtidig etterspør Europa norsk gass på kort sikt. Men hvordan kan Norge forsikre dagens investeringer i olje og gass? Og hvordan investere på en måte som tar næringslivet over i mer avansert og mindre råvarebasert virksomhet?
For å utløse potensialet må rammebetingelsene på plass. Det frivillige karbonkreditmarkedet trenger reform, nye investeringer trenger forutsigbarhet, og vi må avklare hvilken rolle norsk sokkel kan spille i EUs Net-Zero Industry Act (NZIA). Norge har geologien, kompetansen og infrastrukturen. Vi skal snakke om mulighetene.
Eksperter, næringsliv og politikere møtes for å diskutere hvordan Norge kan bruke CCS til å sikre at dagens investeringer står seg i et lenger perspektiv.
14:00 - 14:30
Konkurransekraft gjennom kutt - veien videre for norsk sokkel
Det er fullt mulig å kutte utslippene fra olje- og gassproduksjon vesentlig og samtidig styrke konkurransekraften. Det har norsk forskning og industri bevist gjennom petrosenteret LowEmission, som har levert teknologiske innovasjoner og bygget samarbeid mellom operatører, leverandørindustri og forskningsmiljøer. Flere av løsningene er allerede i bruk på felt i drift.
Men jobben er ikke ferdig. For å nå klimamålene og samtidig opprettholde verdiskaping fra sokkelen i tiårene framover, må vi videre. Hva har vi fått til så langt, hva står for tur, og hvorfor er en fortsatt sterk satsing på lavutslippsteknologi for olje og gass avgjørende - for klimaet, industrien og Norges rolle som energinasjon?
SINTEF innleder med funn fra LowEmission og hva som bør skje videre: hvilken teknologi som har gitt størst utslippskutt, og hva som må til for å ta løsningene i bruk i full skala. Deretter møter operatører og leverandørindustri til samtale om hva samarbeidet har gjort mulig, hvor de største gapene står mellom utvikling og implementering, og hva som skal til for at lavutslippsteknologi tas raskere i bruk. Det blir lett servering ifm arrangementet.
14:45 - 15:30
Norsk metallindustri trenger biokull - men har vi nok?
Er karbon i ferd med å bli den nye flaskehalsen for norsk metallindustri? Norsk metallproduksjon er blant verdens reneste, men fortsatt helt avhengig av karbon som innsatsfaktor. I dag kommer dette karbonet hovedsakelig fra fossile kilder – og når EU strammer inn kravene gjennom karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM), sporbarhet og nye bærekraftskriterier, risikerer norske bedrifter å miste markedsadgang.
Biokull peker seg ut som et av få realistiske alternativer, men produksjonsvolumene er for lave, prisene for høye og verdikjeden umoden. Skal utslippene ned uten at produksjonen flyttes ut av landet, må det handles raskt – industrien trenger fornybart karbon før 2030.
Hva må forskningen løse, hva står på spill for industrien, og hvilke grep vil politikerne ta? Forskere, industriledere og politikere møtes til debatt om hvordan Norge kan sikre tilgang på bærekraftig industrikarbon i tide.
15:45 - 16:30
Slik tar vi hydrogen fra hype til handling
Skal Norge kaste korta på hydrogen – eller spille dem smartere? Hydrogen har vært omgitt av store løfter og minst like mange utfordringer. Noen piloter har stoppet, andre har levert. Debatten har svingt mellom hype og skepsis.
Men bak overskriftene om forsinkelser tegner det seg et annet bilde: utbyggingen øker, teknologien skaleres raskt, og industriens etterspørsel vokser. Det vi ser nå, er ikke en boble som sprekker – det er en sektor som går fra overoptimisme til konsolidering, med tydeligere fokus på anvendelser som faktisk har bærekraftige forretningsmodeller.
Spørsmålet er ikke om hydrogen har en fremtid, men hvordan Norge griper muligheten. Det krever at forskning, industri og politikk jobber tettere sammen – og at vi bygger hele veien fra idé til kommersiell drift. FME HYDROGENi og EU-prosjektet NorHyWay samler disse aktørene og forsker på hele verdikjeden. Bli med når forskere, industriaktører og politikere diskuterer hva som faktisk må til for å ta hydrogen fra ambisjon til handling.
Det vil bli lett servering ifm arrangementet.
16:45 - 17:30
Full gass og grønt skifte - Norges umulige spagat
Hormuz-stredet stenges og åpnes. Ungarn vil selv etter ny ledelse være energiavhengige av Russland. Globale verdikjeder som vi tok for gitt, viser seg sårbare – og Europa må svare. For Norge reiser dette et grunnleggende spørsmål: Hva er vår rolle når kontinentet skal omstille energisystemet sitt under press? Hvordan balanserer vi vår posisjon som energileverandør med Europas klimamål – og hva skjer med norsk industri, forskning og konkurransekraft når forutsetningene endrer seg raskere enn planene?
I dette arrangementet inviterer vi ungdomspartiene for å diskutere hva de geopolitiske spenningene betyr for Norges energiframtid, og hvordan forskning og politikk kan gi oss handlekraft i en tid preget av usikkerhet.
Det blir lett servering ifm arrangementet.
17:45 - 18:30
På time med klimafiksing? Kan Norge fjerne mer CO₂ enn vi slipper ut?
Selv med full gjennomføring av dagens klimaplaner vil verden trolig passere 1,5-gradersmålet. Da holder det ikke å kutte utslipp, vi må også fjerne CO₂ som allerede er sluppet ut. Karbonfangst fra biomasse, direkte luftfangst, havbaserte løsninger og biokull er blant teknologiene som kan gjøre Norge klimapositivt, men de er fortsatt underfinansiert og underregulert.
Hva er løsningene egentlig, og hvor raskt kan de tas i bruk? Hvilke kan Norge utvikle og skalere selv? Og hvordan kan teknologien vi bygger her hjemme brukes andre steder i verden, der den virkelig monner?
SINTEF innleder med status og potensial for klimapositive løsninger i Norge: hva som er teknisk mulig, hvor raskt det kan skaleres, og hvor norsk teknologi kan ta en posisjon globalt. Deretter møter næringsaktører og miljøorganisasjoner til panelsamtale om hva som må til for å gå fra pilot til storskala. Til slutt inviterer vi til politisk debatt om hva Norge bør satse på, og hvilke virkemidler som trengs.
Det blir lett servering ifm arrangementet.
Onsdag 12. august
08:00 - 08:45
Frokostmøte:
Kunnskapsfrokost med tre kule NTNU-damer
Det er sjelden rom for utbrudd og fri tale i akademia. Forskerne skal presentere fakta og bakgrunn for funn. Alt må stemme. Det skal det også gjøre i denne sesjonen, men stilen skal vi ikke temme. Vi har utfordret tre av våre dyktige akademikere til å legge professorstilen til side og snakke fritt om et tema som opptar dem. Frokost til de første som kommer - alltid godt å ha noe i magen når vi slipper professorene fri!
09:00 - 09:45
Slik rigger vi vannkrafta for å styrke Norges beredskap
I Norge er vannkrafta vår viktigste ressurs for å få trygg, stabil og fornybar strøm, men det kommer ikke av seg selv. Når verden endrer seg, kommer nye store utfordringer. Hva skjer med kraftmarkedet? Hvilke teknologiske innovasjoner må kraftverkene ha for å tilpasse seg mer uforutsigbarhet -både politisk, økonomisk og klima? Hva skjer med naturen hvis vi pumper vannet i elver og magasiner til nye områder for å produsere energi på en ny måte? Hvordan bør Norge møte de nye utfordringene?
I dette arrangementet inviterer NTNU og RenewHydro vannkraftbransjen, Energi2050 og forskningsmiljøene til debatt der vi belyser hvordan vi bør samarbeide for å rigge vannkraften for fremtidens beredskapsutfordringer. Vi vil få høre siste nytt fra Energi2050 som har en helt fersk analyse av hvordan forsknings- og innovasjonsinnsatsen innen energisikkerhet bør innrettes i årene som kommer. I diskusjonen vil vi komme inn på dagens og fremtidens behov for rimelig og stabil leveranse av kraft til befolkning og næringsliv, balansert med behovene for å ivareta naturressurser og sikre verdiskaping.
Arrangementet retter seg mot alle som har interesse for energisikkerhet, naturressurser, kraftpriser og beredskap; lokal- og rikspolitikere, beslutningstakere innenfor forsknings- og utviklingsstrategier, energi-forvaltning og -produsenter, forskere og media. Her får du innlegg samt diskusjon og samtale.
FME RenewHydro er et forskningssenter for miljøvennlig energi. Målet er å utvikle kunnskap og løsninger slik at fleksibel vannkraft kan støtte realisering av energiomstillingen og nå nasjonale energi-, klima- og naturmål. NTNU er vertsinstitusjon - NHH, NINA og SINTEF Energi er hovedforskningspartnere.
10:00 - 10:45
Hvorfor stanser nye vannkraftprosjekter opp?
Statnetts langsiktige markedsanalyse påpeker økt behov for effekt og fleksibilitetstjenester. Vannkraftselskapene har lenge planlagt oppgradering av anleggene til å produsere mer effekt, gjennom utviding av økt kapasitet og pumping. Prosjektene er teknisk fullt realiserbare, og kan være gode både bedriftsøkonomisk og miljømessig.
På tross av stor optimisme for videreutvikling av vannkraftsystemet ser vi at flere oppgraderingsprosjekter til økt effektproduksjon sliter med å bli realisert. Eksempler på dette er Otra Kraft sitt pumpekraftprosjekt i Botsvatn, Lyses utbygging av Røldal-Suldal og Statkrafts planer i Mauranger. Samtidig er det kraftselskap som er klare til å investere i både planlegging og bygging (TrønderEnergi, Hafslund).
Hvorfor har takten i utbygging av antatt «gode effektprosjekter» gått ned? Er økonomien dårligere enn tidligere antatt? Mangler prosjektene lokal støtte? Er miljøvirkningene uakseptabelt store? Er ikke den politiske støtten sterk nok?
I dette seminaret belyser vi hvilke snubletråder vannkraftselskapene opplever i forsøkene på å realisere effektprosjektene og hvordan vi ser for oss veien videre. Det vil belyses fra et teknisk, økonomisk, miljømessige og et samfunnsmessig ståsted.
11:00 - 11:45
Har sola gått ned for norsk solcelleindustri?
Solenergi er en av de viktigste løsningene i det grønne skiftet. Teknologien har blitt billigere, mer effektiv og mer tilgjengelig og utbyggingen har skutt fart over hele verden. Bare i 2025 ble solkraftverk med en samlet kapasitet på oppunder 700 GW installert, ifølge det Internasjonale energibyrået (IEA). Det er ingen annen kraftutbygging som er i nærheten av dette.
Til tross for internasjonal suksess vokser det nå frem en ny usikkerhet her hjemme: har optimismen rundt solenergi nådd toppen?
I Norge vokste bruken av solkraft raskt til og med 2023, og regjeringen satte en ambisjon om å bygge ut hele 8 TWh med solkraft innen 2030. I de to siste årene har installasjonsratene falt, noe som har rammet selskaper rettet mot det norske hjemmemarkedet hardt.
Vi vil i dette arrangementet få en oppdatering på status for utbyggingen av solkraft globalt og i Norge.
Deretter diskuterer vi mulighetene for en norsk solbransje med selskaper aktive både i og fra Norge. For selskapene rettet mot hjemmemarkedet er spørsmålet ikke lenger bare hvor raskt vi kan bygge ut solenergi, men hvordan, hvor og om det fortsatt er like attraktivt. Og har vi realistiske forventninger til hva solkraft kan bidra med i Norge – og til hvilken kostnad?
Til tross for et turbulent hjemmemarked har den norske solbransjen i dag flere selskaper som lykkes svært godt i internasjonal konkurranse, og disse står i dag for brorparten av omsetningen i bransjen. Kan norske selskaper ta enda større andeler av et globalt marked i fortsatt rask vekst?
12:00 - 13:00
Natur, industri eller kraft. Hva ofrer vi først?
Norske miljø-, nærings- og arbeidstakerorganisasjoner er enige om at Norge trenger mer kraft. Men enigheten stopper raskt når spørsmålene blir konkrete.
Hvor store naturinngrep kan forsvares for å bygge ut mer kraft? Skal olje- og gassproduksjonen fases ut raskere, eller sikres for å beskytte arbeidsplasser og industri? Og hvem får egentlig definere hvilke hensyn som skal veie tyngst i energiomstillingen?
FME NTRANS presenterer en ny analyse av hvor sentrale organisasjoner faktisk er samstemte, og hvor konfliktlinjene er dype og reelle. Analysen viser hvordan ulike prioriteringer mellom kraftbehov, klimamål, naturhensyn og industri peker mot ulike fremtider for norsk energi og næringsliv.
Etter en kort presentasjon av hovedfunnene møtes organisasjoner, politikk, næringsliv og forskning til samtale om prioriteringer, legitimitet og makt i norsk energiomstilling.
13:15 - 14:00
Dyrest mår det blåser mest? Slik henger strømmarkedet sammen.
Plutselig var strømmen dyrest i Midt-Norge – mens prisen var minus 500 øre per kilowattime på kontinentet. Vindmøllene snurret for fullt, men prisene gikk opp, ikke ned. Hva er det egentlig som skjer i markedet?
Etter innføringen av flytbasert markedskobling høsten 2024 ser det nye systemet hele det nordiske strømnettet under ett og bestemmer hvordan kraften skal flyte. Målet var mer effektiv nettutnyttelse og jevnere priser. Men vinteren og våren 2026 ga ekstreme utslag: Midt-Norge hadde tidvis Europas høyeste strømpriser, Nord-Norge betalte for å bli kvitt overskuddskraften, og Statnett har nå varslet endringer i modellen. Er Norgespris eneste utvei, eller finnes det andre måter å sikre seg mot uforutsigbare priser på?
Forskere forklarer mekanismene, næringslivet forteller hvordan prissvingningene treffer investeringsbeslutninger, og energipolitikerne debatterer veien videre. Bli med når vi går bak overskriftene og spør: Hva må til for å få prisene ned?
14:15 - 15:00
Hvem skal betale for energiomstillingen i globale sør?
Er det kunnskap, penger eller vilje som skal til? Hvordan kan Norge bidra til å skape en grønn bølge i det globale sør som innbyggerne selv har kontroll på?
NTNU har siden 1976 gitt tilbud om utdanning av unge ingeniører fra land i globale sør. Over årene har dette tilbudet hatt varierende former. Et konkret resultat er et godt og tett samarbeid med Kathmandu Universitet i Nepal innen vannkraft, nå er det utvidet til å gjelde hydrogen. Men fremdeles mangler land som Nepal både penger, kompetanse og utstyr til å få fart på omstillingen.
Hva kan akademias rolle være i dette arbeidet og hvordan jobber vi med næringslivet. Og hvordan kan og vil Norge bidra til en rettferdig energiomstilling i land i det globale sør?
15:15 - 16:00
Hvordan rigger vi Norge med riktig kompetanse for kjernekraft?
Da kjernekraftutvalget overleverte sin rapport til Regjeringen 8. april i år pekte de på en rekke punkter som bør være på plass før vi eventuelt tar en beslutning om å utrede kjernekraft i Norge. Et av disse punktene er viktigheten av å øke kunnskapen blant fagfolk, men også blant folk flest. Vi trenger rett og slett et kompetanseprosjekt på kjernekraft.
Både Sverige og Finland holdt på med kjernekraft mens vi utviklet oljenæringa og utviklet utdanningsløp og forskningsavdelinger tilpasset de behovene. De ligger altså langt foran i kunnskapsløypa. Har vi noe å lære av dem?
Hva vil det kreve å drive et nasjonalt kompetanseprosjekt på kjernekraft i Norge? Vi har erfaringer fra 50 år med reaktorvirksomhet i Norge, nå skal vi tenke opp mot 100 år frem i tid. Hva skjer da? Er et nordisk samarbeid nødvendig?
I dette arrangementet vil svenskene fortelle oss hva de gjør, og hva utdanningsinstitusjonene tenker om å løfte kompetansen. Og hvordan må forskningsinstitusjonene rigge seg for dette? IFE har erfaringer fra 50 år med reaktorvirksomhet. Trenger vi å vite mer?
16:15 - 17:00
Sesonglagring av varme i fjell - energisystemets X-faktor?
Vi har lenge visst at vi ikke kan bruke strømmen til oppvarming. Det er å kaste perler for svin. Så hva kan vi bruke? Jo, det finnes en løsning som vi kan kalle energisystemets X-faktor. Vi snakker om sesonglagring av varme fra sommer til vinter i borehull i berg, og som leverer tilbake når behovet er størst, typisk i perioder med kulde, lite sol og lite vind.
Teknologien er forbilledlig demonstrert på Fjell skole i Drammen. Der kaller de systemet for geotermos. Kolbotn IL har også en geotermos som holder fotballbanen myk gjennom vinteren.
Svenskene startet opp og la grunnlaget allerede i 1982, og flere fulgte etter, men det går smått. Hva er det som hindrer oss i å kjøre på?
Teknologien er basert på kjent og tilgjengelig utstyr, kan skaleres, egner seg for store bygg og byområder, og utnytter lokale ressurser som sol, luft og berg. Samtidig kan den avlaste kraftnettet, redusere behovet for kostbare nettutbygginger og gi næringslivet større forutsigbarhet i energitilgang.Altså en ekstremt lavt-hengende frukt. Hva skal til for at geotermos blir en naturlig ingrediens i vårt energisystem? Dette vil vi diskutere på Arendalsuka.
Torsdag 13. august
10:00 - 11:00 - Bærekraftscenen, Friergangen 3
Mulige kostnadskutt for havvind. Et veikart til industriell skalering.
Norge har som mål å bygge en konkurransedyktig, robust og bærekraftig offshore vind-industri i tråd med den nasjonale ambisjonen om 30 GW innen 2040. For å få dette til trengs betydelige kostnadsreduksjoner, bedre integrasjon i verdikjeden og styrket samarbeid mellom industri, akademia og offentlige myndigheter.
For å få til dette har NTNU sammen med SINTEF tatt initiativet til å identifisere flaskehalser og forslå tiltak med stor effekt for industriell skalering. På dette arrangementet presenterer vi resultatene, med strategiske anbefalinger, forskningsbehov og et veikart for industrialisering som kan støtte beslutningstakere i både myndigheter og industri.
