– Det merkes kanskje ikke så godt for dem som bruker ovnen. Men klimaeffekten – og ikke minst helseeffekten – av moderne ovner er mye lavere, sammenlignet med gamle ovner.
Det sier Sofie Eiksund Sødal, stipendiat ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU. Sødal tar doktorgrad på norske vedovner. Hvor stor påvirkning har vedovner på helse og klima, og hvor mye varierer det fra ovn til ovn?
Sammen med Øyvind Skreiberg fra SINTEF har Sødal sammenlignet utslipp fra:
- ovner produsert før 1998
- ovner produsert mellom 1998 og 2016
- ovner produsert etter 2016
Ovner produsert før 1998 anses som gamle ovner, ovner produsert mellom 1998 og 2016 som eldre moderne ovner, og ovner produsert etter 2016 som nye moderne.
Studien viser blant annet at utslipp av svart karbon – eller sot, på godt norsk – fra norske vedovner fortsatt er et problem. Et problem som særlig gir effekt i Arktis.
– Det viktigste vi har funnet er hvor stor forskjell det er mellom gamle og nye vedovner. Det er en veldig stor reduksjon i utslippene. Samtidig er det interessant å se hvor mye sot har å si for oppvarming av atmosfæren, sier Sødal.
Kortlivede, men med sterk effekt
Forskerne fant at nye vedovner hadde 42 prosent lavere klimautslipp enn gamle ovner. Men mens utslippene av klassiske klimagasser som N2O og metan har gått ned, har forskerne fått øynene opp for effekten av en annen type utslipp:
– Det handler om såkalte kortlivede klimaforurensere. Dette er forurensning som ikke varer så lenge, fra timer til noen uker eller måneder. I motsetning til CO2 som blir værende i atmosfæren i århundrer. Men selv om de er kortlivede, har de en veldig sterk effekt, sier Sødal.
– Og i motsetning til drivhusgasser som kun varmer, kan denne gruppen forurensere bidra til både oppvarming og nedkjøling, legger hun til.
Hun sammenligner det med å gå med en dunjakke i en kort periode, i motsetning til å gå med en lett jakke over lang tid. Effekten i form av oppvarming kommer raskt.
– Det gir en bratt oppvarmingskurve. Selv om oppvarmingen ikke er varig, vil det likevel få konsekvenser. Siden det er treghet i systemet, vil en forurensning som blir værende i atmosfæren i maks noen år, fortsatt ha effekt på klima i tyve år etterpå. Og dersom luftforurensningen fortsetter, vil også klimaeffekten av den fortsette.
Sot: Et problem i nord
En av de viktigste kortlivede klimaforurenserne fra norske vedovner er såkalt svart karbon – eller sot, på godt norsk. Og sot som slippes ut i Norge, har større klimaeffekt enn sot som slippes ut lenger sør i verden.
Øyvind Skreiberg er sjefforsker ved SINTEF Energi AS.
– Vi har sett på effekten både globalt og lokalt. Sot har større effekt her, fordi værsystemene frakter det inn i Arktis, sier Sødal.
Sot i atmosfæren absorberer solinnstråling og gjør det om til varme.
– I tillegg vil sot som legger seg på snø og is gjøre bakken mørkere. Det gir mindre refleksjon og dermed mer absorbsjon av sollys, og snøen og isen vil smelte raskere, legger SINTEF-forsker Øyvind Skreiberg til.
Men sot, og partikler generelt, har også andre negative effekter. I tillegg til klimapåvirkning, har forskerne sett på hvordan vedfyring påvirker folks helse.
Svevestøv gir helseskader
Når man fyrer med ved, vil det slippes ut uforbrente partikler og gasser. Hvor mye avhenger av hvor effektiv ovnen er. Vedovner, spesielt gamle ovner, er rett og slett en av de største bidragsyterne til luftforurensning i Norge. Når man puster inn luft som inneholder slikt svevestøv, vil de ørsmå partiklene komme inn i lungene og videre inn i blodbanen. Dette øker risikoen for blant annet luftveis- og hjerte- og karsykdommer.
– I Norge kommer opp mot halvparten av svevestøvet fra vedovner. I perioder med stille og kaldt vær kan vi få veldig høye konsentrasjoner av helseskadelige partikler på grunn av vedfyring, spesielt i storbyene, sier Sødal.
For å beregne de helseskadelige effektene, har forskerne brukt et etablert mål på samlet tap av helse i forhold til normalen, såkalt DALY (Disability-Adjusted Life Years). På norsk kalles det helsetapsjusterte leveår, og er en beregning av tapte leveår på grunn av tidlig død pluss leveår med sykdom eller nedsatt helse. En DALY tilsvarer omtrent ett tapt år med normal helse.
Studien viste at vedfyring i Norge fører til 1031 DALY årlig, først og fremst på grunn av svevestøv (til sammenligning fører hjerte-og karsykdommer til 88 507 DALY per år). Dette er første gang man har satt tall på helse-effekten av vedfyring i Norge i form av DALY. Samtidig tar forskerne forbehold om at det er mye usikkerhet knyttet til tallene for helseeffekt.
– Det er vanskelig å fordele skyld mellom vedfyring og andre forurensningskilder, når det gjelder å fastslå hvor mye skade det fører til. Men studien viser at de som bor tett i Oslo sentrum, tar større skade av vedfyring enn de som bor i mindre tettbygde områder, sier Sødal.
- Les også: Hva er naturen verdt?
Oppfordrer til å bytte ut de gamle ovnene
I studien fant forskerne at partikkelutslipp fra nye ovner bidrar til 83 prosent mindre helseskade enn de eldste ovnene.
– Teknologien i vedovnene forbedrer seg kontinuerlig. Ovnene blir stadig mer klima- og helsevennlige. Det er en kjempestor forskjell mellom gamle og nye ovner, sier Skreiberg.
Å kutte ut vedfyring for å unngå forurensning er ikke et alternativ, mener han.
– Vedovner er en viktig del av vår energisikkerhet og beredskap. Men man kan redusere vedfyringen, spesielt i gamle ovner, i de områdene der den negative effekten er størst og på de tidspunktene hvor uttynningen av utslippene er dårligst. Og så kan man oppmuntre innbyggerne til å bytte ut gamle vedovner med nyeste modeller, som også utnytter energiinnholdet i veden mye bedre enn gamle ovner.
Sødal har også sett på forskjeller mellom støpejern- og stålovner, og klebersteinsovner, uten å finne store forskjeller.
– Det er en forskjell i utslipp knyttet til produksjon av ovnene. Støpejernsovner produseres av høy andel lokalt resirkulert materiale, og kleberstein har lang transportvei. Men disse effektene er små sammenlignet med effekten fra selve fyringen. Og for vedfyringen var det ikke nok måledata til å skille mellom ovnstypene når det gjelder utslipp direkte fra ovnen, sier Sødal.
Refereanse: Sofie Eiksund Sødal, Øyvind Skreberg, Marcos D. B. Watanbe, Xiangping Hu, Francesco Cherubini: Effects of Norwegian wood stove use on climate and human health Science Direct
