Til hovedinnhold
Norsk English

– Nå må norske kommuner ta i bruk GPS for demente

Innsatsleder Erik Bang Danielsen fra Sør-Trøndelag politidistrikt ledet søket etter 69-åringen som ble funnet død på Berkåk.
Foto Tommy Fossum, Adresseavisen.
Innsatsleder Erik Bang Danielsen fra Sør-Trøndelag politidistrikt ledet søket etter 69-åringen som ble funnet død på Berkåk. Foto Tommy Fossum, Adresseavisen.
I Rennebu i Sør-Trøndelag ble en dement mann på 69 år funnet død, etter å ha vært savnet i seks døgn. Dette illustrerer behovet for å ta i bruk GPS for å øke sikkerheten til personer med demens, mener forskere.

I flere dager lette heimevern, frivillige, politi og helikopter etter en eldre mann med demens i Rennebu, før han ble funnet død. Samtidig viser en fersk SINTEF-studie av 200 personer med demens i Norge, at så godt som alle oppnår større sikkerhet og økt fysisk aktivitet med bruk av GPS.

Studien inngår i de offentlige innovasjonsprosjektene Trygge Spor og Samspill som er et samarbeid mellom norske kommuner og SINTEF, og har pågått siden 2011.

En av forskerne bak, Tone Øderud, oppfordrer norske kommuner til å gjøre seg kjent med mulighetene GPS gir og ta i bruk teknologien. For leteaksjoner etter demente personer er ingen uvanlig hendelse.

Og problemet kommer til å øke: I dag har 70000 personer en demenslidelse i Norge. Antallet forventes å dobles fram mot 2014.

Bare positive effekter med GPS

– De positive resultatene fra GPS-studien vi har gjort er mange, forteller Tone Øderud og Dag Ausen ved SINTEF.

– I studien bekreftes det at personer med demens kan opprettholde sin selvstendighet, nyte sin frihet og fortsette sine utendørs aktiviteter til tross for utviklingen av sykdommen.

Så godt som alle informanter – enten det er pårørende, brukere, hjelpeapparat eller personale på dag/sykehjem, oppgir at GPS virker betryggende for dem. De sistnevnte opplever færre konflikter og bruker mindre ressurser på å avlede og holde ro på avdelingen.

Økonomisk besparende

I tillegg kan teknologien resultere i økonomiske innsparinger, dersom brukerne kan bo lengre hjemme eller kan være på åpne og ikke skjermede sykehjemsavdelinger. Svært få føler seg overvåket. Man ser også en direkte effekt i at pårørende kan stå lenger i jobb.

I studien kommer det fram at 15-20 prosent av brukere som har en effekt av å bruke GPS – også får en direkte effekt av å kunne bo lengre hjemme. Om de fungerer for dårlig til å bo hjemme, kan de likevel være på åpen avdeling på et sykehjem.

– Hadde man tatt i bruk nye teknologiske muligheter for å gi personer med demens en tryggere hverdag, kunne en slik tragisk hendelse sannsynligvis vært unngått, sier SINTEF-forskerne.

Utforsk fagområdene

Kontaktperson