Til hovedinnhold
Norsk English

SINTEF etablerer fabrikk for yngelfôr

I dette prøveglasset kryr det med ørsmå hoppekreps som skal bli yngelfôr. Forskningssjef Gunvor Øie holder glasset. Tilskuere er forsker Andreas Hagemann, investeringssjef Jostein Bjøndal i SINTEFs investeringsselskap Sinvent og Rune Bjerke, daglig leder i nyetablerte C-Feed som skal gjøre fôret til et industriprodukt. Foto: SINTEF /Thor Nielsen
Levende sikringskost, dyrket i Trondheim, har fått store antall hummer- og tunfiskyngel til å overleve i oppdrettskar. Nå etablerer SINTEF en fabrikk som skal levere dette yngelfôret på verdensmarkedet.

Med etableringen av selskapet C-Feed AS blir en bitte liten "hoppekreps" et nytt norsk industriprodukt. De siste årene har SINTEF dyrket de ørsmå krepsdyrene og servert dem som "babymat" for nyfødt yngel av flere saltvannsarter. Med stort hell.

SINTEFs kommersialiseringsselskap Sinvent ser for seg et årlig globalt marked for denne typen fôr på nesten to milliarder kroner i løpet av ti år. Fôret kan åpne for oppdrett av en rekke arter som ingen til nå har klart å ale opp i industriell skala.

– Mange rundt om i verden har prøvd å få til oppdrett av nye fiskearter uten å lykkes. Ofte er det yngelfasen som har vært problemet. Med fôret vårt har vi tro på at det vil gå an å sikre en stabil yngeltilgang ved oppdrett av nye arter både innenfor akvakultur og akvarienæringen, sier forskningssjef Gunvor Øie ved SINTEF Fiskeri og havbruk.    

(Teksten fortsetter under bildet)

Disse ørsmå hoppekrepsene er "babymaten" som SINTEF dyrker opp og gir til fiskeyngel. 
Foto: SINTEF / Jan Ove Evjemo


C-Feed AS

  • Det nyetablerte selskapet produserer levende fôr som nyklekte fiskelarver av saltvannsarter kan spise rett etter at plommesekken er brukt opp.
  • Mens lakseyngel kan spise tørrfôr fra dag en, må saltvannsarter ha levende startfôr.
  • I naturen spiser fiskelarver av saltvannsarter copepoder – "hoppekreps" på godt norsk. Det finnes mange tusen arter hoppekreps i naturen.
  • Fôret som C-Feed dyrker, er hoppekreps av arten Acartia tonsa.
  • C-Feed anslår at det i løpet av rundt ti år vil være et årlig globalt marked på nesten to milliarder kroner for denne typen fôr. Av dette er omtrent halvparten knyttet til eksisterende oppdrettsarter og halvparten til oppdrett av nye arter.
  • Ved stiftelsen av selskapet er aksjekapitalen på tre millioner kroner. Såkornfondet SINTEF Venture IV har skutt inn 2,6 millioner kroner og selskapet CoFounder 400 000 kroner. Flere eiere vil bli invitert inn etterhvert. 

Lovende resultater

I laboratorieforsøk med fôret har SINTEFs havbruksforskere doblet overlevelsen til hummeryngel som klekkes i oppdrettskar. De er også de første i verden som har klart å ale opp store antall velutviklede tunfiskyngel.

– I laboratorieskala har vi lovende resultater også
på yngel av kveite, torsk og berggylt, en art som plukker lus av laksen. I neste omgang ønsker vi å forsøke oss på blekksprut og fiskearten grouper,
en høyt betalt matfisk i Østen. Med tanke på interessen i markedet for de artene vi alt har studert og dem vi skal ta fatt på, har vi stor tro på fabrikk-etableringen, sier Øie.    


Penger fra såkornfond


Største eier i C-Feed er SINTEFs nyopprettede såkornfond SINTEF Venture IV. Her har Det Europeiske Investeringsfondet (EIF) og SpareBank1 SMN gått inn med kapital sammen med SINTEF.

Såkornfondet ble etablert tidligere i vinter, og
C-Feed er det første selskapet som etableres med penger herfra.


Egg og klekkede krepsdyr


C-Feed starter livet i leide lokaler hos SINTEF Fiskeri og havbruk i Trondheim og vil i starten basere seg på innleid arbeidskraft fra dette instituttet. Selskapet vil levere yngelfôret både i form av egg og ferdig klekkede krepsdyr.

– C-Feed vil oppskalere produksjonen gradvis. Vokser etterspørselen slik vi håper, kan det bli aktuelt å etablere fabrikker i mange land med årene, sier investeringssjef Jostein Bjøndal i SINTEFs kommersialiseringsselskap Sinvent.

Av Svein Tønseth


Såkornfondet SINTEF Venture IV

  • Fondet har en investeringskapital på 209 millioner kroner og er et middel for å utvikle nye, levedyktige teknologibedrifter.
  • Det Europeiske Investeringsfondet (EIF) og SpareBank1 SMN har gått inn med kapital i fondet sammen med SINTEF.
  • EIF støttes av EU gjennom the Competitiveness and Innovation Framework Programme (CIP).