Sammendrag
Forfatterne har ved en rekke anledninger vært involvert i å evaluere metodevalg for tunnelprosjekter. Ofte er situasjonen slik at en byggherre har kommet dithen at man av ulike årsaker må gjøre en evaluering av valg av drivemetode for et prosjekt. Ofte kommer man dit veldig sent i et prosjekt, når de fleste beslutninger er tatt, prosjektet er mer eller mindre bundet opp i forhold til trasé, tilkomst- og påhuggsmuligheter osv. Ofte blir da en slik evaluering bare en regneøvelse på kostnads- og tidsestimat, med svært få friheter til å gjøre optimaliseringer for de ulike drivemetodene. Ofte har frontene i slike sammenhenger vært steile, og det har fremkommet nærmest som om det er en skyttergravskrig mellom de som favoriserer TBM og de som favoriserer B&S (boring og sprengning). Det er en lite fruktbar utvikling uten muligheter for teknisk og faglig utvikling i bransjen. Slike vurderinger må gjøres ved å snu hver eneste stein fra starten i et prosjekt for å finne muligheter for ulike drivemetoder. Vi har derfor kalt foreliggende artikkel «Valg av gjennomføringsmodell for tunneler» fordi det er det det dreier seg om heller enn valg av drivemetode med et avkortet mandat knyttet til muligheter og begrensninger med konvensjonell driving eller TBM.