Sammendrag
Oppgaven undersøker utviklingen av torskeoppdrett i Norge, med fokus på nåværende status, muligheter for vekst og
eksisterende utfordringer. Torskeoppdrett har lenge vært betraktet som en potensiell vekstnæring innen norsk havbruk, men
har gjennom årene møtt både biologiske, økonomiske og regulatoriske barrierer. Etter flere forsøk på kommersiell drift,
opplevde næringen en kollaps grunnet problemer knyttet til kjønnsmodning, sykdommer, høye produksjonskostnader og
fallende markedspriser. De siste årene har imidlertidig interessen for torskeoppdrett blomstret opp igjen.
Den nye satsningen på torskeoppdrett har vært kontrollert og gradvis, med en vektlegging av føre-var-prinsippet på grunn
av usikkerhet knyttet til påvirkning på villtorsk. Dette er med å sette rammer for næringens vekst og utvikling.
Myndighetene har uttrykt forventninger om at norsk oppdrettsnæring skal bestå av flere arter, og at oppdrett av torsk skal
utvikle seg til lønnsom og konkurransedyktig næring innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. I forhold til hvordan
utviklingen skal skje, er det ikke gitt ut noen nasjonale strategiplaner siden forrige runde med torskeoppdrett. I denne
oppgaven vil jeg analysere næringens reguleringer, ressursfordeling, kunnskapsproduksjon, kontroll og legitimitet for å få
en helhetlig forståelse av rammebetingelsene som påvirker torskeoppdrett. Målet er å kartlegge hvilke utfordringer ulike
aktører ser i forhold til en videre utvikling av næringen, sett i lys av dagens situasjon og eksisterende reguleringer.
Oppgaven bygger på en kvalitativ forskningsmetode, der semistrukturerte intervjuer med sentrale aktører i næringen,
kombinert med deltagende observasjon og dokumentanalyse danner grunnlaget for analysen. Gjennom Martinussens teori
om sosiale systemer undersøkes de strukturelle og sosiale faktorene som påvirker næringen, med spesielt fokus på fem
sentrale prosesser: reguleringer, ressursfordeling, kunnskapsproduksjon, kontroll og legitimering.