Utfordringene i prosjektet var hovedsakelig knyttet til tre konkrete scenarioer:
- Utnyttelse av eksisterende infrastruktur og produksjon fra felt i senfasen
- Utbygging av nye og avsidesliggende områder med liten eller ingen infrastruktur
- Spesifikke krav knyttet til arktiske forhold
Alle disse utfordringene har én ting til felles: behovet for pålitelig strømforsyning til undervannsinstallasjoner. Det er i seg selv en utfordring som må løses å sikre tilstrekkelig og pålitelig strømforsyning til undervannsinstallasjoner når effektbehovet øker, vanndypet blir større og avstanden fra tilknytningspunktet øker. Dette er i tråd med anbefalingene fra OG21, som har pekt på strømforsyning til undervannsinstallasjoner som et av områdene der det er behov for grunnleggende forskning.
Forskningsrådet (RCN) bevilget gjennom Petromaks midler til SINTEF Energiforskning for tre kompetansebyggende prosjekter innen strømforsyning til undervannsinstallasjoner. En stor gruppe industripartnere deltok også i prosjektene.
Prosjektene dekket mer eller mindre hele strømforsyningskjeden, fra produksjonsstedet (plattform, flytende produksjonsinnretning eller land) til forbrukeren (motorstyringer, pumper, kompressorer osv.). Prosjektene var:
- Elektriske kraftsystemer for prosessering og transport av olje og gass i avsidesliggende områder og på store havdyp
- Gjennomførbar kraftelektronikk for krevende undervannsanvendelser på store havdyp
- Elektriske isolasjonsmaterialer og isolasjonssystemer for høyspenningsutstyr til undervannsinstallasjoner
Hovedmålene med prosjektene var kompetansebygging og utdanning av nye eksperter. Resultatene omfatter grunnleggende kunnskap som er nødvendig for å utvikle gode systemløsninger for overføring og distribusjon av elektrisk kraft til undervannsinstallasjoner, utforme og produsere nødvendige komponenter til disse systemene samt teste og kvalifisere løsningene.
SINTEF Energiforskning var hovedansvarlig for gjennomføringen av prosjektene. SINTEF IKT og SINTEF Materialer og kjemi bidro også til gjennomføringen. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) bidro gjennom utdanning av doktorgradskandidater i prosjektene.