Tabell 14.8
Sengefaktoren 1) målt som antall effektive senger 2) i sykehus per 1 000 innbyggere, 2007 og 2008. Korrigert for pasientflyt, kjønns- og aldersstandardisert. Helseforetaksområde

HF-område
Pasientens bosted

Effektive senger per 1 000  innbygger

Prosent endring
2007-2008

2007

2008

Østfold

2,30

2,14

-7,0

Asker og Bærum

2,25

2,03

-10,0

Hovedstadområde

2,59

2,43

-6,2

Innlandet

2,58

2,28

-11,4

Ringerike

2,40

2,31

-3,5

Buskerud

2,83

2,53

-10,6

Blefjell

3,07

2,91

-5,1

Vestfold

2,53

2,34

-7,6

Telemark

3,60

3,50

-2,9

Sørlandet

2,56

2,33

-9,1

Stavanger

2,27

2,22

-2,4

Fonna

2,62

2,57

-1,8

Bergen

2,66

2,48

-6,9

Førde

3,11

2,71

-12,8

Sunnmøre

2,73

2,58

-5,6

Nordmøre og Romsdal

2,79

2,75

-1,5

St. Olavs Hospital

2,43

2,23

-8,4

Nord-Trøndelag

2,34

2,36

1,0

Helgeland

3,13

3,11

-0,8

Nordland

2,95

2,84

-3,9

UNN

2,85

2,79

-2,2

Finnmark

3,43

3,30

-3,7

Totalt

2,63

2,47

-6,3

 

Datakilde: SSB, SINTEF og NPR

1) Gjennomsnittlig antall tilgjengelige senger i løpet av året. Dette er en beregnet størrelse som tar utgangspunkt i antall tilgjengelige sengedøgn i løpet av året. Det innebærer en korrigering av antall døgn en seng ikke er tilgjengelig. For å beregne effektive senger divideres totalt antall sengedøgn med antall dager i året. Sengedøgn for tekniske senger (for eksempel kuvøser) inngår i sengedøgn når pasienten ikke disponerer annen seng samtidig.

2) Dette målet brukes for å fremstille geografiske variasjoner i sengekapasitet. Ved beregning av sengefaktoren tas det hensyn til gjestepasientflyt inn og ut av foretaket/regionen. Antall liggedager for døgnopphold fra pasientdata ligger til grunn: Dersom for eksempel ti prosent av liggedagene ved et sykehus er generert av pasienter fra en bestemt region, forutsettes det at ti prosent av sykehusets effektive senger disponeres av dette fylket.

Publisert 13. juli 2009

                © SAMDATA 2007    |