Da helsereformen ble implementert i 2002, var en av begrunnelsene å få bedre kontroll med og bedre muligheter til å korte ned på ventelister og ventetid til behandling. I dette kapitlet (som er kapittel 8 i rapporten SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2006) gis en beskrivelse av ventetider til behandling ved norske sykehus. Særlig fokus er rettet mot pasienter med lang ventetid og hvilket omsorgsnivå (poliklinikk/innleggelse), hvilke fagområder og hvilke områder av landet som har størst omfang av langtidsventende.
Det er store forskjeller i ventetid mellom forskjellige pasientgrupper. I hvilken grad ulike kjennetegn ved pasientene og ved helseforetaksområdene kan bidra til å forklare disse forskjellene for utvalgte pasientgrupper blir studert. I tillegg blir innformasjon om ventetider i Norge sammenholdt med tilsvarende tall fra land hvor det har vært mulig å gjøre sammenligninger.
I perioden 2002-2007 (1. tertial) skjedde ingen dramatisk endring i ventetidsfordelingen totalt sett. Det ble likevel registrert en reduksjon i andel pasienter med svært lang ventetid og den gjennomsnittlige ventetiden ble redusert.
I 1. tertial 2007 hadde helseregion Midt-Norge høyest andel pasienter med ventetid over 6 måneder. Dette gjaldt særlig pasienter som ventet på dagbehandling, men også for ventetid til innleggelse var andelen høyest i Midt-Norge.
Tall for hele 2006 viser at sannsynligheten for å vente mer enn 6 måneder på operasjon for elektiv kirurgi (13 utvalgte prosedyrer) varierer betydelig mellom de enkelte helseforetaks-områdene i Norge. Flere av områdene i Midt-Norge (spesielt St.Olavsområdet) og Nord-Norge (spes UNN-området) kom ut blant de med relativt sett høy sannsynlighet for lang ventetid. Pasienter bosatt i områder med universitetssykehus hadde generelt sett høyere sannsynlighet for å måtte vente over 6 måneder enn andre pasienter.
Høy alder ga lavere sannsynlighet for å vente over 6 måneder på kirurgisk behandling. Videre var sannsynligheten for å vente over et halvt år mindre for pasienter som var tildelt rett til helsehjelp og pasienter operert dagkirurgisk (det siste gjelder enklere kirurgi).
For kreftoperasjoner var det ingen statistisk signifikant forskjell mellom aldersgruppene i sannsynlighet for å vente over 1 måned. Pasienter under 50 år hadde imidlertid høyere sannsynlighet for å vente over 2 måneder på kreftoperasjon. For pasienter med prostatakreft var spredningen i ventetid stor. Denne gruppen hadde høyest sannsynlighet for å vente over 2 måneder på operasjon. Dette er sannsynligvis begrunnet i forhold ved sykdommens utvikling. Lungekreftpasienter og pasienter med tykktarm-endetarmskreft og brystkreft hadde lavest sannsynlighet for å vente over 30 dager.