Private spesialisthelsetjenester: utvikling og geografiske forskjeller
I dette kapitlet (som er kapittel 4 i rapporten SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2006) gjennomgås utviklingen i det private spesialisthelsetjenestetilbudet representert ved private kommersielle sykehus og private avtalespesialister. Det fokuseres spesielt på geografiske forskjeller og utvikling over tid, og hvordan bruk av private spesialisthelsetjenester samsvarer med politiske føringer på området. Det gis også et historisk tilbakeblikk fra det første private kommersielle sykehuset ble etablert i 1985, og fra ordningen med avtaler mellom fylkeskommunene og avtalespesialistene ble introdusert i 1984.
Virksomheten ved private kommersielle sykehus blir vurdert i forhold til tilsvarende aktivitet ved offentlige sykehus. Aktiviteten som er registrert hos de private avtalespesialistene sees i sammenheng med omfanget av konsultasjoner ved offentlige poliklinikker. Ved hjelp av regresjonsanalyser basert på pasientdata er sannsynlighetene for innleggelse (for elektiv dagkirurgisk behandling) ved private kommersielle sykehus estimert. Datagrunnlaget som beskriver aktiviteten hos de private avtalespesialistene er fortsatt noe mangelfullt, selv om rapporteringen er i stadig bedring. I 2006 mottok NPR data fra om lag ¾ av avtalespesialistene. Noen avtalespesialister har finansiering gjennom ISF-ordningen, og rapporteringen for denne aktiviteten er fullstendig.
Aktiviteten ved de private kommersielle sykehusene har i hovedsak vært knyttet til elektiv kirurgi og dagkirurgi. Frem til 2004/2005 var det en markant økning i aktiviteten ved disse sykehusene, deretter har det vært en klar stagnering og nedgang.
Helse Midt-Norge hadde den sterkeste økningen i bruk av private kommersielle sykehus i perioden 2002-2006. Helse Nord lå klart lavest av helseregionene i forhold til bruk av disse sykehusene. Bruk av private kommersielle sykehus var aldersavhengig i den forstand at pasienter i aldersgruppen 16-66 år utmerket seg med de høyeste sannsynlighetene for privat kommersielt sykehusforbruk. Dette er et forhold som gjaldt for alle helseregionene. Det var også slik at kvinner hadde lavere sannsynlighet for å bli behandlet ved et privat kommersielt sykehus enn menn. Forskjellene kan imidlertid karakteriseres som ubetydelige og de avtok med økende alder.
De private kommersielle sykehusene har enkelte nisjer hvor de dominerer tjenestetilbudet. Dette gjelder blant annet dagkirurgisk behandling av lipodystrofi (fettsuging). For de fleste typer behandling som tilbys ved de private kommersielle sykehusene eksisterer det også tilsvarende behandlingstilbud ved de offentlige sykehusene. Det private kommersielle tilbudet synes derfor først og fremst å være et supplement til det øvrige spesialisthelsetjenestetilbudet.
I 1998 ble det bestemt at alle private spesialister måtte ha avtale med en fylkeskommune for å være berettiget til refusjon fra Rikstrygdeverket. Som en konsekvens av dette økte antall avtaler innenfor det somatiske fagfeltet fra vel 300 i 1997 til om lag 700 i 1998. Tall rapportert til NPR omfattet noe over 1,443 millioner konsultasjoner og vel 3 200 ISF-finansierte behandlinger i 2006. Totalt antall konsultasjoner hos private avtalespesialister er estimert til ca 2,018 millioner i 2006. I alt 46 prosent av konsultasjonene skjedde hos avtalespesialister i Helse Øst. Bruk av private avtalespesialister har en utjevnende effekt på geografiske forskjeller i den totale bruken av offentlige poliklinikker og konsultasjoner hos avtalespesialister. Helseregionene med lavest bruk av konsultasjoner hos private avtalespesialister (særlig Helse Nord) hadde et tilvarende høyt antall konsultasjoner ved offentlige poliklinikker. Pasientene som ble behandlet hos private avtalespesialister var gjennomgående noe eldre enn de som ble behandlet ved en offentlig poliklinikk.