Har tjenestetilbudet blitt mer likt fordelt under det statlige eierskapet?
Lik tilgang på helsetjenester uavhengig av bosted er et sentralt mål i norsk helsepolitikk. I dette kapitlet (som er kapittel 8 i SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2006) undersøkes utviklingen fra 2003 til 2006 med utgangspunkt i indikatorer for ressursinnsats og bruk av tjenester mellom helseregioner og helseforetaksområder.

Forskjellene er gjennomgående større når vi sammenligner helseforetaksområder enn når vi sammenligner helseregioner. Tall på regionnivå dekker derfor over betydelige forskjeller mellom foretaksområdene internt i helseregionene.

Det er i 2006 fortsatt betydelige forskjeller i dekningsgrad mellom helseforetaksområdene, for mange indikatorers vedkommende finner vi forskjeller i størrelsen en til to, dvs. at noen områder har dobbelt så store ressurser og/eller forbruk av tjenester som andre områder.

Forskjellene i personellinnsats er gjennomgående større for tjenestene til barn og unge enn for tjenestene til voksne. For døgnplassene var den relative forskjellen i skjevdelingen enda sterkere. På landsbasis har forskjellene både i personellinnsats og døgnplasser for barn og unge likevel avtatt. Innenfor tjenestene til voksne har de holdt seg stabile.

Ett av målene for Opptrappingsplanen er at fem prosent av alle barn og unge skal få et tilbud fra det psykiske helsevernet. Dekningsgraden varierer imidlertid fortsatt betydelig. De relative forskjellene har likevel avtatt i perioden.

Bruken av døgntjenester målt ved oppholdsdøgn innenfor det psykiske helsevernet for voksne gjenspeiler langt på vei forskjeller i tilgangen på døgnplasser. Forskjellene har holdt seg stabile gjennom perioden. Tallet på institusjonsopphold for voksne er imidlertid bare svakt korrelert med tallet på døgnplasser. Forskjellene er større enn for oppholdsdøgnene, men har gått noe ned siste år. Forskjellene i dekningsgrad for polikliniske konsultasjoner er større enn for døgntjenestene, og har på landsbasis holdt seg stabile gjennom perioden.

Samlet sett har vi altså fått en utjevning av de relative forskjellene både i personellinnsats, døgnplasser og tilgjengelighet målt ved pasienter under behandling innenfor det psykiske helsevernet for barn og unge. Dette må delvis sees på bakgrunn av den kraftige ekspansjonen sektoren har gjennomgått i løpet av perioden. Det er ingen tilsvarende tendens til utjevning innen det psykiske helsevernet for voksne, verken på landsbasis eller innenfor noen av helseregionene. Særlig innenfor tjenestene til voksne ser man ut til å ha videreført forskjellene fra før eierskapsreformen, og i liten grad grepet fatt i de utfordringer disse forskjellene representerer.

Publisert 9. november 2007

                © SAMDATA 2007    |    samdata@sintef.no    |    Sidekart