Strukturendringer i behandlingen fra 2002 til 2007 (kapittel 5)
I dette kapitlet analyseres strukturendringer i behandlingen av pasienter ved somatiske helseforetak fra 2002 til 2007
I perioden fra 2002 til 2007 har reformene og omstillingsprosessene i sykehussektoren vært mange og involvert både fagpersonell, ansatte og brukere av sykehusene. Det stilles derfor spørsmål om hvilke endringer som kan påvises når det gjelder konsentrasjonsnivået i pasientbehandlingen for en rekke ulike pasientgrupper og prosedyrer i denne perioden. Endringene analyseres gjennom analyser av konsentrasjonsgraden for pasientbehandlingen, antallet institusjoner som utfører denne type behandling, og hvilken type institusjon det er som utfører behandlingen. Utviklingen nasjonalt analyseres og det gjøres sammenligner av de fire regionale helseforetakene og Norge og Sverige.
Den første konklusjonen er at fordelingen av pasientbehandlingen mellom helseforetak har vært overraskende stabil fra 2002 til 2007 tatt i betraktning hvor omfattende reformene og omstillingsprosessene har vært i samme periode. For pasientbehandlingen totalt sett har fordelingen mellom de ulike sykehustypene endret seg med mindre enn ett prosentpoeng. Det var også indikasjoner på at utviklingen har fortsatt i sentraliserende retning: konsentrasjonsnivået for all pasientbehandling har økt, de generelle sykehusenes andel av pasientbehandlingen har økt på bekostning av lokalsykehusene. De private sykehusene, som gjerne er sentralt lokalisert, økte sin andel av pasientbehandlingen for perioden sett under ett.
Konsentrasjonsnivået for pasientbehandling var totalt sett omtrent like lavt både i Norge og Sverige i 2005, og andelen bruk av lokalsykehus var omtrent like stor. Regionsykehusenes andel av pasientbehandlingen var noe høyere i Sverige enn i Norge, men konsentrasjonsnivået av høyt spesialisert behandling var høyere i Norge enn i Sverige. Konsentrasjonsnivået av fødsler var også høyere i Norge enn i Sverige, men volumet av fødsler ved hver av behandlingsenhetene var likevel betydelig større i Sverige enn i Norge.
Analysene i dette kapitlet viser at det har skjedd store endringer i funksjonsfordeling mellom sykehusene i tre av regionene. Dette er de tre minste regionale helseforetakene. I hver av disse tre regionale helseforetakene utføres planlagte operasjoner av kreft i bukspyttkjertelen og spiserøret, samt cystektomi, PCI og bypass-operasjoner ved bare én eller to behandlingsenheter. Brystkreft opereres ved fem sykehus i hver av regionene og avansert ryggkirurgi opereres ved ett sykehus i Helse Nord RHF, fem sykehus i Helse Midt-Norge og fire sykehus i Helse Vest RHF. I Helse Sør-Øst fant vi en betydelig nedgang i antallet institusjoner som opererer brystkreft, men ellers var det få endringer - både når det gjaldt høyt spesialiserte prosedyrer og mindre spesialiserte prosedyrer. Mangelen på endring kan trolig skyldes sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst som gjør at de endringene i funksjonsfordeling som allerede var gjennomført ved for eksempel Sykehuset Innlandet, drukner eller motvirkes av andre endringer i regionen. Hovedstadsprosessen gir imidlertid grunn til å forvente store endringer i pasientbehandlingen i denne regionen i de kommende årene.