I det psykiske helsevernet for barn og unge, har helseregion Sør-Øst relativt høy ressursinnsats og tilgjengelighet til tjenestene. Fire av 11 helseforetaksområder ga i 2007 et behandlingstilbud til mer enn fem prosent av befolkningen i opptaksområdet. Helseregion Vest har de laveste ressurs- og forbruksratene blant helseregionene, men det er klare forskjeller mellom helseforetaksområdene i regionen. Helseregion Midt-Norge har relativt lave rater både når det gjelder ressursinnsats og forbruk av tjenester, alle under gjennomsnittet for landet. I likhet med tidligere år topper helseregion Nord regiontallene når det gjelder ressurs- og forbruksrater. Med en personell- og døgnplassdekning langt over landsgjennomsnittet, gis over seks prosent av barn og unge i regionen et behandlingstilbud.

I det psykiske helsevernet for voksne, preges helseregion Sør-Øst av helseforetaksområder med ulike ressurs- og forbruksprofiler. Det er betydelige forskjeller i tilgjengelighet målt i polikliniske konsultasjonsrater, oppholds- og døgnrater, samt i dekning av personell mellom foretaksområdene. Helseforetaksområdene i helseregion Vest preges langt på vei av høy døgnplassdekning og høyt forbruk av døgntjenester. Helseregion Vest har den laveste konsultasjonsraten blant regionene, men forskjellene i tilgjengelighet til polikliniske tjenester mellom HF-områdene er relativt stor. Forskjellene er betydelig mindre målt i antall døgnopphold, og i personell- og døgnplassdekning. Helseregion Midt-Norge preges av høyt poliklinisk forbruk i tre av fire foretaksområder. Det er relativt små forskjeller mellom helseforetaksområdene i tilgjengelighet til det psykiske helsevernet, både målt i polikliniske konsultasjoner og opphold i døgninstitusjoner. Helseregion Nord er preget av høy personelldekning og mange døgnopphold i tre av fire HF-områder. Det er stor forskjell mellom helseforetaksområdene i personell- og døgnplassdekning, og i tilgjengeligheten til tjenestene, målt i døgnopphold.

Man kan til dels konstatere en felles profil for helseforetaksområdene mellom tjenestene til barn og unge, og tjenestene til voksne. Mens vi ser en signifikant sammenheng mellom personelldekning til de to målgruppene, finner vi ingen tilsvarende samvariasjon i døgnplassdekningen. Når det gjelder befolkningens bruk av tjenester, kan vi for begge målgrupper se høye forbruksrater i helseregion Nord. I helseregion Sør-Øst er det tendens til et skille i forholdet mellom døgnbaserte og polikliniske tjenester mellom helsefore¬taksområder i tidligere helseregion Øst og helseregion Sør for begge målgrupper. I Helse Vest ser man motsatt profil mellom målgruppene i forbruk av tjenester. Barn og unge har forbruksrater under landsgjennomsnittet, mens voksne har et høyt forbruk av døgntjenester. I helseregion Midt-Norge er det relativt lav ressursinnsats i begge målgrupper, men forbruksprofilen er ulik. Det er høyt polikliniske forbruk blant voksne og relativt lav dekningsgrad for behandlede pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge.