Om lag 12 prosent av innleggelsene til sykehus godkjent for tvungent psykisk helsevern (eksklusive institusjonsoverføringer) skjedde som tvungent psykisk helsevern, mens det for 16 prosent ble fattet vedtak om tvungen undersøkelse. Ved DPS og andre institusjoner godkjent for tvangsinnleggelser ble det gjort vedtak om tvungent psykisk helsevern for fem prosent av innleggelsene og vedtak om tvungen undersøkelse for to prosent av innleggelsene. Samlet ble det fattet vedtak om tvungent psykisk helsevern for om lag 11 prosent av innleggelsene, og om tvungen undersøkelse for og om lag 13 prosent av innleggelsene til institusjoner godkjent for tvangsinnleggelser. Andel tvangsvedtak for alle institusjoner (også de som ikke var godkjent for tvangsinnleggelser) er estimert til åtte prosent for tvungent psykisk helsevern og ni prosent for tvungen undersøkelse.

Tvungent psykisk helsevern for voksne benyttes i størst grad med begrunnelse i pasientens behov for behandling. I alt 78 prosent av vedtakene om tvungent psykisk helsevern ble begrunnet med behandlingskriteriet alene. Tre prosent av vedtakene ble begrunnet ved farekriteriet alene, mens 19 prosent ble begrunnet med begge kriteriene.

I 2001 var det om lag 16,5 vedtak om tvangsinnleggelser per 10 000 innbyggere (tvungent psykisk helsevern eller tvungen undersøkelse), mens det tilsvarende var 18,6 i 2007. Tar vi hensyn til usikkerheten som følge av manglende datarapportering gjennom perioden er det imidlertid ikke mulig å konkludere med at dette representerer en reell økning i omfanget av tvangsinnleggelser i perioden.

Det var betydelige forskjeller i omfanget av tvungent psykisk helsevern/tvungen undersøkelse (ekskl. institusjonsoverføringer) mellom sykehusområder (opptaksområde for et sykehus). Sykehusområdene Sørlandet og Østfold hadde i alt 27 vedtak om tvungent psykisk helsevern/tvungen undersøkelse per 10 000 voksne innbyggere, mens Førde sykehusområde hadde tilsvarende seks per 10 000 voksne innbyggere. Det kan være mange årsaker til disse forskjellene (se Bremnes et al 2008 for en utdypende diskusjon av mulige årsaksmekanismer). Forskjellene er imidlertid så store at det er et behov for å undersøke nærmere hva som ligger i disse.

I det psykiske helsevernet for barn og unge 2007 var det i alt 113 vedtak om tvungen undersøkelse og 43 vedtak om tvungent psykisk helsevern – totalt 156 vedtak. Dette var en markert nedgang fra nivået i 2006, men her er det viktig å ta høyde for at det er relativt lave tall begge år. Målt per 10 000 innbyggere i den relevante aldersgruppa (16-18 år) var det i alt 8,4 vedtak om tvungen undersøkelse/psykisk helsevern i 2007 mot 14 i 2006.