Hvis refusjonssatsen i ISF forutsettes undret fra 2003 til 2004, ville utbetalingene via ISF øke med fem prosent i Helse Midt-Norge RHF. I Helse Nord RHF ville de derimot blitt redusert med tre prosent. Det vil si at den sterke kostnadsveksten i Helse Midt-Norge RHF delvis ville blitt kompensert gjennom økte utbetalinger via ISF hvis refusjonssatsen forutsettes uendret. Kostnadsveksten i Helse Nord RHF blir i hovedsak finansiert gjennom økt basisramme, men også ved økning av andre tilskudd.

Takstene for polikliniske refusjoner blir redusert fra 2003 til 2004. Hvis aktivitetsnivået forutsettes uendret, skulle dette samlet sett tilsi en reduksjon i utbetalinger fra Rikstrygdeverket på om lag 20-25 prosent. Imidlertid reduseres totale utbetalinger fra Rikstrygdverket kun med ti prosent fra 2003 til 2004. Årsaken til dette kan delvis være økt poliklinisk aktivitet. Kapittel 4 viser at antall polikliniske konsultasjoner øker med 4,1 prosent fra 2003 til 2004.

På grunn av omlegging av finansieringsordninger har kostnader finansiert av RHF-enes basisramme økt kraftig fra 2003 til 2004. Et gjennomgående trekk er imidlertid at regionene som har en svak kostnadsvekst har en svakere økning i bruk av RHF-ets basisramme – og tilsvarende motsatt for regionene som har en sterkere kostnadsvekst.

Kostnadsveksten for alle helseregioner finansieres i stor grad av økte utbetalinger via finansieringsordningen ISF. Det kan være interessant å sammenholde kostnadsveksten per region med summen av endring i utbetalinger via ISF og endring i bruk av basisramme. Dette vil gi en pekepinn på i hvor stor grad kostnadsveksten finansieres av økte utbetalinger via ISF. I Helse Øst og Helse Nord overstiger økte inntekter kostnadsveksten. Dermed kan det se ut til at marginalkostnaden for aktivitetsvekst er mindre enn 60 prosent av refusjonssatsen i ISF, eller at regionene driver mer kostnadseffektivt.

Den relative veksten i utbetalinger via ISF er sterkest i Helse Sør og Helse Vest. Helse Vest har den sterkeste relative veksten fra 2004 til 2005 i utbetalinger via ISF, mens Helse Sør har den sterkeste absolutte veksten. Helse Sør ligger i utgangspunktet høyest i nivå på utbetalinger via ISF.

De regioner som har et høyt nivå på kostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste, har også et høyt nivå på bruk av basisramme til dette tjenesteområdet. Variasjonen i bruk av basisramme er relativt sett sterkere enn variasjonen i nivå på kostnader per innbygger. I særlig grad gjelder dette for Helse Nord. Forskjellen mellom Helse Nord og Helse Vest i bruk av basisramme til somatisk virksomhet er over 60 prosent.

Som nevnt kan det være ulikhet mellom helseregionene i hvordan ulike finansierings¬komponenter regnskapsføres i helseforetakene. I og med at basisrammen residual¬bestemmes i SAMDATA, kan dette medføre at nivå på basisramme ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbart.

Helse Nord har fra 2004 til 2005 hatt en særlig stor reduksjon på tolv prosent i polikliniske refusjoner fra Rikstrygdeverket. Beregninger i av sykehusforbruk viser at Helse Nord har hatt en svakere vekst i rater for polikliniske konsultasjoner, sammenlignet med Helse Øst, Helse Sør og Helse Vest. Imidlertid er det nærliggende å tenke at svak aktivitetsvekst må kombineres med vridning av aktivitet mot takster som i gjennomsnitt gir lavere inntekt for at inntektsreduksjonen relativt sett skal bli såpass sterk.

Driftskostnader til og finansiering av somatisk spesialisthelsetjeneste. Finansiering fordelt på ulike finansieringsposter. 2005. Millioner kr. Regionale helseforetak.

Datakilde: SSB og SINTEF Helse

1 Kostnader finansiert av RHF er residualbestemt, og framkommer som totale driftskostnader minus finansieringskomponentene angitt under A, B, C og D. Det vil si at E = Totale driftskostnader – (A + B + C + D). Det er verdt å merke seg at tilskudd som i 2004 var inkludert under posten andre refusjoner/tilskudd, salgsinntekter mv for 2005 (D) til en viss grad regnskapsteknisk kan være lagt under kostnader finansiert av RHF i 2005.

2 Totale driftskostnader summert over regionale helseforetak samsvarer ikke nøyaktig med totale driftskostnader presentert i tabeller for nasjonale tall. Dette skyldes i hovedsak uklarhet rundt gjestepasientoppgjøret.

Driftskostnader til og finansiering av somatisk spesialisthelsetjeneste. Mill kr. Finansiering prosentvis fordelt på ulike finansieringsposter. 2005. Regionale helseforetak.

Datakilde: SSB og SINTEF Helse

1 Kostnader finansiert av RHF er residualbestemt, og framkommer som totale driftskostnader minus finansieringskomponentene angitt under A, B, C og D. Det vil si at E = Totale driftskostnader – (A + B + C + D). Det er verdt å merke seg at tilskudd som i 2004 var inkludert under posten andre refusjoner/tilskudd, salgsinntekter mv for 2005 (D) til en viss grad regnskapsteknisk kan være lagt under kostnader finansiert av RHF i 2005.

2 Totale driftskostnader summert over regionale helseforetak samsvarer ikke nøyaktig med totale driftskostnader presentert i tabeller for nasjonale tall. Dette skyldes i hovedsak uklarhet rundt gjestepasientoppgjøret.