Utvikling før og etter helseforetaksreformen

Når det gjelder bemanningsøkning totalt til psykisk helsevern, og spesifikt til voksne, er det ingen vesentlig forskjell mellom grad av endring før og etter helseforetaksreformen. Midt-Norge skiller seg ut med en nedgang i bemanning før reformen, men en mye høyere økning etter reformen sett i forhold til de andre helseregionene.

Økningen av kvalifisert personell i Helseregion Nord og Sør var litt høyere før reformen enn etter. Unntaket her er Helseregion Vest som hadde en dobbelt så stor økning i andelen kvalifisert personell etter reformen.

Når det gjelder bemanningsøkning per plass i DPS, har den største endringen skjedd etter reformen, og særlig i Helseregion Midt-Norge.

Den største økningen i døgnplasser i DPS skjedde før helseforetakreformen, og denne økningen skjedde utelukkende i helseregionene Nord, Vest og Øst. Den omfattende nedgangen i Helseregion Midt-Norge skjedde både før og etter reformen, men i litt større grad før reformen. Helseregion Sør hadde også nedgang i døgnplasser både før og etter reformen.

Den omfattende veksten i polikliniske konsultasjoner har i størst grad funnet sted etter reformen. Dette gjelder i samtlige helseregioner. Det er grunn til å stille spørsmål ved om endrede krav til konsultasjonsproduktivitet i helseforetaksmodellen har påvirket registreringspraksis.

Når det gjelder psykisk helsevern for barn og unge skjedde den vesentlige økningen i døgnplasstilbudet i Helseregionene Nord og i Midt-Norge før helseforetaksreformen. Veksten i Helseregion Sør, og den beskjedne økningen i Øst skjedde hovedsakelig etter reformen. Helseregion Vest hadde en nedgang i sitt døgnplasstilbud før reformen, og bare svak vekst etter reformen.

Økningen i fagpersonell til psykisk helsevern barn/unge og voksne i helseregionene har, med unntak av Helseregion Øst, vært størst etter helseforetaksreformen.
Når det gjelder produktivitetsøkningen i poliklinikker for barn og unge har denne i det alt vesentligste skjedd etter reformen. Igjen er det er grunn til å stille spørsmål ved om endrede krav til konsultasjonsproduktivitet i helseforetaksmodellen har påvirket registreringspraksis.

Med unntak av Helseregion Øst, hadde de andre helseregionene en sterkere vekst med hensyn til antall behandlede barn og unge før reformen enn etter.

Tilbake til forrige side

Publisert 1. juni 2005

                © SAMDATA 2007    |    samdata@sintef.no    |    Sidekart