Kommunevise forskjeller i bruk av sykehus (kapittel 6)
Kommunenes rolle i helsetjenesten står i dag høyt på den helsepolitiske dagsorsden. Bakteppet er økt oppmerksomhet på arbeidsfordelingen og samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten det siste tiåret. På nasjonalt helsepolitisk nivå har dette gitt grobunn for Stortingsmelding 47 (2008-2009) om samhandling i helsetjenesten. Målsettingen med vår analysen var ikke å vurdere kompliserte spørsmål om oppgavefordelingen mellom nivåene i helsetjenesten. Vi ønsker imidlertid med hjelp av tilgjengelige data å belyse sammenhengen mellom kommunenes ressurser og dekningsgrader og sykehusbruk når det tas hensyn til beregnede behovsforskjeller mellom kommunene. Behovsforskjeller måles ved hjelp av en behovsindeks basert på data om dødelighet, alderssammensetning, levekår og sosiale forhold.
Kapitlet tar utgangspunkt i følgende spørsmål:
Er det store forskjeller i bruk av spesialisthelsetjenester på kommunenivå og er forskjellene større for den eldre befolkningen enn for den yngre?
I hvilken grad samvarierer kommunale forskjeller i tjenestebruk og ressursinnsats innen helse- og omsorg med beregnede forskjeller i behov for somatiske spesialisthelsetjenester?
Samvarierer bruk av spesialisthelsetjenesten med trekk ved kommunene når det tas hensyn til forskjeller i beregnet behov?
Resultatene viser at det er klare forskjeller i bruken av sykehus på kommunenivå. Vi finner videre at kommuner med høyt behov (målt ved behovsindeksen) i gjennomsnitt bruker mer ressurser (penger og personell) og har flere tjenestemottakere enn kommuner med lavere målt behov, og at høyt beregnet behov også sammenfaller med mer bruk av sykehus. Kommuneforskjeller i sykehusbruk skyldes derfor i større grad behovsforskjeller enn ressursinnsats og dekningsgrader i kommunene. Kort avstand til nærmeste akuttsykehus sammenfaller med høyere sykehusbruk, mens avstand til sykehus med høyere spesialiseringsgrad viser en motsatt tendens. Resultatene er basert på regresjonsanalyse hvor det kontrolleres for egenskaper ved helse- og omsorgstjenesten i kommunene, beregnede behovsforskjeller, reisetid til sykehus og hvilket helseforetaksområde kommunene tilhører.