I årets kapittel har vi på grunn av dårlig datakvalitet ikke kunnet måle omfanget av innleggelser henvist under tvang. Av samme grunn presenterer vi heller ikke fordeling av hvilke tilleggskriterier som er benyttet.

Andel tvangsvedtak for innleggelser til alle institusjoner er estimert til fire prosent for TPH og sju prosent for tvungen undersøkelse.

I 2001 var det om lag 16,5 vedtak om tvangsinnleggelser per 10 000 innbyggere 18 år og eldre (tvungent psykisk helsevern eller tvungen undersøkelse), stigende til 20,6 i i 2005. Raten har siden sunket. Mest markert er nedgangen i raten fra 2007 til 2008, fra 18,6 til 15,5 vedtak per 10 000 innbyggere. Omfanget av tvungen undersøkelse har vært omtrent uendret gjennom perioden 2001 til 2008. Økningen fram til 2005, og den senere nedgangen, særlig fra 2007 til 2008, er derfor særlig knyttet til vedtak om tvungent psykisk helsevern. Fra 2007 til 2008 sank raten fra 8,6 til 5,3 vedtak per 10 000 innbyggere. Økningen i antall vedtak om tvungent psykisk helsevern fra 2001 til 2005, og den senere nedgangen, særlig fra 2007 til 2008, synes å være reell. Ut over dette er usikkerheten knyttet til mangelfull rapportering for stor til å trekke entydige konklusjoner.

Det var betydelige forskjeller i omfanget av vedtak om tvungent psykisk helsevern/tvungen undersøkelse mellom sykehusområder (opptaksområde for et sykehus). Sykehusområde Sørlandet og sykehusområde Troms og Finnmark hadde i alt 25 vedtak om TPH/tvungen undersøkelse per 10 000 innbyggere, mens sykehusområde Førde hadde fem slike vedtak per 10 000 innbyggere. Det synes med andre ord å være betydelige forskjeller i praktiseringen av psykisk helsevernloven og dermed i kvalitetssikringen av tvangsbruken. Forskjellene kan imidlertid ha mange ulike årsaker, og fortjener nærmere kartlegging og analyse.