Det psykiske helsevernet for barn og unge har i hele opptrappingsperioden vært preget av store ulikheter med hensyn til ressursinnsats og forbruk av tjenester, både mellom helseregioner og helseforetaksområder. Til tross for en utjevning i tjenestetilbudet etter foretaksreformen i 2002, var det fortsatt betydelige forskjeller i 2008. Forskjellene mellom HF-områdene var størst når det gjaldt tilgangen til døgntjenester (CV=0,52), men også dekningsgraden for behandlede pasienter totalt varierte betydelig (CV=0,25).

Vi har undersøkt hvordan helseforetakene prioriterer mellom døgn-/dagbehandling og poliklinisk behandling. For mange foretak fant vi ikke noe klart mønster, med enten høy eller lav personelldekning for begge tjenestetyper. Noen foretaksområder hadde imidlertid en mer rendyrket tjenesteprofil, enten i form av høy poliklinisk personelldekning eller høy dekning for døgn-/dagvirksomheten. Innenfor helseregionene Sør-Øst og Midt-Norge var det en negativ samvariasjon mellom de to driftsformene, det vil si at enkelte HF-områder vektla en poliklinisk behandling, mens andre områder hadde høy dekning i døgn-/ dagbaserte tjenester. I helseregion Nord hadde tre av fire foretaksområder høy innsats både i poliklinisk og døgn-/dagbasert virksomhet. I helseregion Vest var situasjonen motsatt. Der hadde tre av fire HF-områder relativt lav personelldekning for begge typer driftsformer.

Det var også en tendens til at helseforetak med lav produktivitet, målt i antall behandlede polikliniske pasienter per fagårsverk, hadde lavere dekningsgrad for behandlede pasienter enn helseforetak med høy produktivitet. Sammenheng mellom produktivitet og dekningsgrad for behandlede pasienter var imidlertid ikke signifikant. Noen HF-områder med høy dekning og lav produktivitet bryter med dette mønstret. Disse så ut til å kompensere med sterkt poliklinisk fokus i behandlingstilbudet (høy poliklinisk personellinnsats), og oppnådde på den måten høy dekningsgrad selv om produktiviteten var lav. Motsatt hadde HF-områder med høy produktivitet og lav dekningsgrad relativt høy døgnplasskapasitet og personellinnsats i avdelinger.