En tidstypisk enebolig på Billingstad i Asker kommune er valgt ut for å prøve kostnadseffektiv energirehabilitering i praksis. Et stort antall lignende boliger ble bygget i hele landet over en 20 års periode mellom 1965 og 1985. Eksempelet er derfor interessant og relevant for en stor andel av Norges befolkning. Hele 64 Prosent av oss bor i eneboliger.

I huset på Billingstad bor en familie på 5 personer, to voksne og tre barn mellom 12 og 18 år. Samtidig med en utvidelse av kjøkkenet og annen generell oppgradering vurderte familien også en energirehabilitering. Årlig strømforbruk i 2005 var ca. 30 000 kWh. Omregnet til et ”normalår” tilsvarer dette 32 000 kWh, eller ca. 140 kilowattimer per kvadratmeter. Selv om en del av rommene i underetasjen allerede var blitt etterisolert og enkle sparetiltak var blitt gjennomført, er forbruket mye lavere enn i liknende hus. Det tyder på svært bevisste beboere og gjør det vanskeligere å finne lønnsomme energitiltak enn i ”vanlige”, mer energisløsende husholdninger. Beregninger med standardiserte verdier ville tilsi et totalt årlig energibehov på hele 243 kWh/m².

Boligen er i to etasjer samt kaldt loft der 1. etasje inneholder stue, kjøkken, tre soverom og to bad. I underetasjen finner man kjellerstue, kontor, to soverom, bad/vaskerom samt hall og vindfang. I tillegg er det et lite gjestetoalett samt en liten bod. Boligen har sentralvarmeanlegg med radiatorer som forsyner 228 m² oppvarmet areal. Allerede i 2003 ble oljefyren erstattet med dobbeltmantlet bereder med elektriske elementer. Huset har kun naturlig avtrekksventilasjon med ventiler.

I en første analyse har SINTEF Byggforsk satt opp mulige renoveringstiltak. Disse vises i tabellen nedenfor. De fleste tiltak på bygningskroppen er nå gjennomført.

I sluttrapporten ble det utredet alternativer for ventilasjon og varmeforsyning. Anbefalingen er å velge balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning, kombinert med et solfangersystem som dekker ca. 50 prosent av varmtvannsbehovet. Med dette kan boligens totale energibehov halveres, se tabellen under. Å beholde avtrekksventilasjon, ville bety å ikke kunne forbedre luftkvaliteten. I dette alternativet kunne en installere en avtrekksvarmepumpe som leverer varme til tappevann, men denne ville ikke være så effektiv som varmegjenvinning i et balansert system. Dessuten kunne solvarmen ikke nyttiggjøres. I stedet for solfangere kunne det også installeres en uteluft-vann-varmepumpe. Denne vurderes som effektiv, men ikke lønnsom.

For å komme ytterligere ned i energibruk anbefales mer energieffektive hvitevarer (A++-merket) og evt. mer energieffektiv belysning (LED-belysning) med styring.

Les mer om Husarveien her:

• Sluttrapport med vedlegg