Abstract
For å overvåke forekomst av lakselus i oppdrettsanleggene er oppdretterne pålagt å telle lakselus
(Lepeophtheirus salmonis) på fisken i henhold til Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg,
også kjent som lakselusforskriften. Dagens regelverk for gjennomføring av lusetelling
på oppdrettsfisk åpner imidlertid for bruk av ulike metoder for uttak og telling av lus, noe
som kan bidra til usikkerhet rundt den rapportere forekomsten av lus mellom merder, lokaliteter
og produksjonsområder. For å etablere en standardisert og etterprøvbar metode for lusetelling
er det behov for å bedre kunnskapsgrunnlaget vedrørende faktorer som har betydning for nøyaktigheten
av telleresultat. Målet med dette studiet var derfor å undersøke om og eventuelt hvordan
relevante elementer som inngår i metodene som brukes under dagens lusetelling kan påvirke
telleresultatene. Siden lusetellingen kan tenkes å bli påvirket av mange faktorer har vi i
denne undersøkelsen, etter innspill fra prosjektets styringsgruppe og representanter fra næringen,
blant annet gjennom et dialogmøte med ulike aktører fra oppdrettsnæringen, fiskehelseselskaper,
Mattilsynet og FHF, valgt ut relevante faktorer som det var hensiktsmessig og mulig
å undersøke innen prosjektets tidsramme og finansiering.
Vi undersøkte om faktorer knyttet til fanging og uttak av fisk som trengetid og tid på dagen, har
betydning for resultatet av lusetellingen, samt hvordan størrelsen på fisken varierte med tellerekkefølgen
gjennom dagen. I tillegg ble det undersøkt hvordan en rekke tekniske, miljømessige
og menneskelige faktorer kan påvirke utførelsen av selve lusetellingen og telleresultatet. Vi undersøkte
også om rutinemessig eller ordinær telling av lus «på merdkanten» gir et representativ
bilde av forekomsten av lakselus og skottelus gjennom å sammenligne resultater fra en ordinær
telling med en grundigere kontrolltelling.
Forsøket ble gjennomført i fire merder, med laks mellom 1,7 og 3,0 kg, ved to oppdrettsanlegg
på Trøndelagskysten i perioden 2. mai – 1. juni 2018. Uttak av fisk ble foretatt ved hjelp av
orkastnot, og i hver av merdene ble det utført 8 trenginger med orkastnot. Fra hver trenging ble
det tatt ut 40 fisk til videre undersøkelse. De 40 fiskene ble igjen fordelt på 4 påfølgende uttak
fra et orkast slik at grupper på 10 fisk med ulik trengetid ble undersøkt. En fiskehelsebiolog fra
Åkerblå AS gjennomførte en ordinær lusetelling som involverte at fisken ble holdt i hendene, og
vendt på, før tellingen ble avsluttet på et lusetellebord. Det ble registrert antall skottelus (Caligus
elongatus) og lakselus av fastsittende, bevegelige og kjønnsmodne stadier på hver laks. For
skottelus ble alle stadiene samlet i en telling. Tidsbruken for hver fisk var mellom 1,0 og 1,5
minutt ved den ordinære lusetellingen.
For hver fjerde fisk som ble tatt ut ble det i tillegg utført en mer grundig telling, heretter kalt
kontrolltelling, umiddelbart etter den ordinære tellingen. Lusa som ble registrert under kontrolltellingen
ble preservert for senere bestemmelse av stadium og art under lupe. Miljøforhold som
ble registrert under forsøkene inkluderte lys ved tellebordet, vindhastighet/retning, barometertrykk,
nedbør og lufttemperatur, samt strømforhold, salinitet, vanntemperatur og lys i vannsøylen.
Vedkommende som utførte den ordinære tellingen ble intervjuet for å kartlegge eventuell variasjon
i menneskelige faktorer i etterkant av hvert orkast.
NØKKELORD : lakselus, forekomst, oppdrett, kartlegging,
telling, tellenøyaktighet, uttak av fisk, sammenlikning
(Lepeophtheirus salmonis) på fisken i henhold til Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg,
også kjent som lakselusforskriften. Dagens regelverk for gjennomføring av lusetelling
på oppdrettsfisk åpner imidlertid for bruk av ulike metoder for uttak og telling av lus, noe
som kan bidra til usikkerhet rundt den rapportere forekomsten av lus mellom merder, lokaliteter
og produksjonsområder. For å etablere en standardisert og etterprøvbar metode for lusetelling
er det behov for å bedre kunnskapsgrunnlaget vedrørende faktorer som har betydning for nøyaktigheten
av telleresultat. Målet med dette studiet var derfor å undersøke om og eventuelt hvordan
relevante elementer som inngår i metodene som brukes under dagens lusetelling kan påvirke
telleresultatene. Siden lusetellingen kan tenkes å bli påvirket av mange faktorer har vi i
denne undersøkelsen, etter innspill fra prosjektets styringsgruppe og representanter fra næringen,
blant annet gjennom et dialogmøte med ulike aktører fra oppdrettsnæringen, fiskehelseselskaper,
Mattilsynet og FHF, valgt ut relevante faktorer som det var hensiktsmessig og mulig
å undersøke innen prosjektets tidsramme og finansiering.
Vi undersøkte om faktorer knyttet til fanging og uttak av fisk som trengetid og tid på dagen, har
betydning for resultatet av lusetellingen, samt hvordan størrelsen på fisken varierte med tellerekkefølgen
gjennom dagen. I tillegg ble det undersøkt hvordan en rekke tekniske, miljømessige
og menneskelige faktorer kan påvirke utførelsen av selve lusetellingen og telleresultatet. Vi undersøkte
også om rutinemessig eller ordinær telling av lus «på merdkanten» gir et representativ
bilde av forekomsten av lakselus og skottelus gjennom å sammenligne resultater fra en ordinær
telling med en grundigere kontrolltelling.
Forsøket ble gjennomført i fire merder, med laks mellom 1,7 og 3,0 kg, ved to oppdrettsanlegg
på Trøndelagskysten i perioden 2. mai – 1. juni 2018. Uttak av fisk ble foretatt ved hjelp av
orkastnot, og i hver av merdene ble det utført 8 trenginger med orkastnot. Fra hver trenging ble
det tatt ut 40 fisk til videre undersøkelse. De 40 fiskene ble igjen fordelt på 4 påfølgende uttak
fra et orkast slik at grupper på 10 fisk med ulik trengetid ble undersøkt. En fiskehelsebiolog fra
Åkerblå AS gjennomførte en ordinær lusetelling som involverte at fisken ble holdt i hendene, og
vendt på, før tellingen ble avsluttet på et lusetellebord. Det ble registrert antall skottelus (Caligus
elongatus) og lakselus av fastsittende, bevegelige og kjønnsmodne stadier på hver laks. For
skottelus ble alle stadiene samlet i en telling. Tidsbruken for hver fisk var mellom 1,0 og 1,5
minutt ved den ordinære lusetellingen.
For hver fjerde fisk som ble tatt ut ble det i tillegg utført en mer grundig telling, heretter kalt
kontrolltelling, umiddelbart etter den ordinære tellingen. Lusa som ble registrert under kontrolltellingen
ble preservert for senere bestemmelse av stadium og art under lupe. Miljøforhold som
ble registrert under forsøkene inkluderte lys ved tellebordet, vindhastighet/retning, barometertrykk,
nedbør og lufttemperatur, samt strømforhold, salinitet, vanntemperatur og lys i vannsøylen.
Vedkommende som utførte den ordinære tellingen ble intervjuet for å kartlegge eventuell variasjon
i menneskelige faktorer i etterkant av hvert orkast.
NØKKELORD : lakselus, forekomst, oppdrett, kartlegging,
telling, tellenøyaktighet, uttak av fisk, sammenlikning