Abstract
I 2016 utførte SINTEF Ocean et oppdrag (TAREAL 1) for Møre og Romsdal fylkeskommune der matematisk modellering viste at betingelsene for dyrking av makroalger, og da spesielt sukkertare, ser ut til å være spesielt gode i relativt eksponerte områder langs kysten og i åpent hav. Som en videreføring utførte SINTEF Ocean i 2018-20 TAREAL 2, der målet var å gjennomføre dyrking av sukkertare i eksponerte havmiljøer for delvis å kunne verifisere de teoretiske betraktningene gjort i 2016. Det ble foretatt en lokalitetsvurdering i havområdet rundt Grip og en ny lokalitet, Klovningen, ble valgt og konsesjon for taredyrking omsøkt. Vinteren 2020 ble det satt ut sjøanlegg med kimplanter av sukkertare på stedet, samt et tilsvarende anlegg ved Orstranda i Freifjorden. Registreringer av vekst viste en gjennomsnittlig biomasseutvikling på Orstranda fra 0,9 kg/m i april til 5,0 kg/m i juni, og fra 0,3 kg/m i april til 5,7 kg/m på Klovningen i juni. Taren vokste hurtigst i perioden fra 19.mai til 8.-12.juni. Da ble biomassen på Orstranda fordoblet mens den ute på Klovningen økte med en faktor på 7. Forsøket demonstrerte at dyrking av sukkertare i svært eksponerte omgivelser til havs er godt mulig og at dyrking til havs gir høyere biomasseproduksjon enn dyrking lengre inne på kysten, slik modellen i TAREAL 1 viste.