Abstract
Manglende nedstrømsløsninger for kasserte fiskeredskap er en stor utfordring som har behov for løsninger både på kort og lengre sikt. Mangelen på lønnsomme nedstrømsløsninger for kasserte linebruk medfører at det avfallet som faktisk samles inn, ikke blir gjenvunnet, men i stedet havner på deponi. I beste fall er det deler av avfallet som energigjenvinnes. I tillegg er det fortsatt fiskeredskap som går tapt og blir værende på havet. Prosjektets formål har vært å demonstrere en mulig forretningsmodell for energigjenvinning av kasserte linebruk ved eksisterende avfallsforbrenningsanlegg. Det er sett spesifikt på en verdikjede for brukte redskap som tas på land i Tromsø, men erfaringene fra prosjektet kan være nyttig også for fiskerihavner andre steder i landet. I prosjektet estimeres en merkostnad ved energigjenvinning sammenlignet med deponering. Ettersom det ikke vurderes å være noen større betalingsvilje for å sende kasserte redskap til energiutnyttelse, må det sannsynligvis incentiver til for å realisere denne verdikjeden i større skala. Prosjektet estimerer videre en behandlingskostnad på 70-80 kr/line for energigjenvinning av kasserte redskap. Denne kostnaden, og håndteringen av kasserte lineredskap for øvrig, bør ses i sammenheng med innføring av produsentansvarsordning for utrangert utstyr i plast fra fiskeri- og oppdrettsnæringen – en ordning som nå ligger til vurdering hos Klima og miljødepartementet. Avslutningsvis gir rapporten noen anbefalinger for videre arbeid med hensyn på avfallsreduksjon og/eller materialgjenvinning av kasserte lineredskap