Abstract
Det er gjennomført innledende tester med flowcytometri og DNA-baserte metoder for å kartlegge om slike metoder er bedre
egnet til in-situ målinger og vurderinger av vannbehandlingsanleggs hygieniske barrierer enn de metodene som vanligvis
benyttes. Resultatene viser, ikke overraskende, at ulike mikrobiologiske målemetoder viser ulike aspekter av mikrobiologien og
at ulike metoder har ulike fordeler og begrensninger. Resultatene er lovende og arbeidet vil bli videreført i et Norsk Vannprosjekt
med deltakelse fra flere vannverk, med ulike råvannskvaliteter og behandlingsmetoder.
egnet til in-situ målinger og vurderinger av vannbehandlingsanleggs hygieniske barrierer enn de metodene som vanligvis
benyttes. Resultatene viser, ikke overraskende, at ulike mikrobiologiske målemetoder viser ulike aspekter av mikrobiologien og
at ulike metoder har ulike fordeler og begrensninger. Resultatene er lovende og arbeidet vil bli videreført i et Norsk Vannprosjekt
med deltakelse fra flere vannverk, med ulike råvannskvaliteter og behandlingsmetoder.