Abstract
Denne rapporten handler om hvordan de ulike landene har bygget opp systemer for oppfølgingen
av sykmeldte, og er en første tilnærming til grundigere komparative analyser av sykefravær. For å
forstå oppfølgingsregimene, er det nødvendig å se på de ulike lands sykefraværsordninger og andre
ordninger. Prosjektet har ikke hatt ramme til å gå inn i alle detaljene rundt ordningene som for
eksempel rettigheter til og bruk av permisjon med eller uten lønn, regler for arbeidsledighetsregistrering,
sosialstøtteordninger, tidligpensjonsordninger, familiestøtteordninger etc. Det er for
eksempel stor sannsynlighet for at ordningene brukes ulikt i de ulike landene. I Norge dekker
sykepengeordningen sannsynligvis en del langtidsfravær fra jobb som ville vært registrert som
arbeidsledighet i andre land. Det er også sannsynlig at vi i Norge bruker sykelønn og sykepenger i
tilfeller som burde vært permisjon, med eller uten lønn. Andre faktorer som vil ha betydning når vi
sammenlikner sykefraværet i ulike land, er hvor strenge kravene til sykdomsbegrepet er. I Norge
brukes sykefravær som løsning for eksempel ved stress og overbelastning. Andre land kan ha bedre
støttesystemer rundt virksomhetene og de ansatte i slike livssituasjoner, som gir mindre behov for
denne type fravær. Slike forhold vil påvirke hvor effektive systemene for oppfølging av sykmeldte
er. Vi finner i liten grad elementer i andre lands oppfølgingsregimer som tilsier at det bør prøves ut
i Norge.
Oppdragsgiver: NHO
av sykmeldte, og er en første tilnærming til grundigere komparative analyser av sykefravær. For å
forstå oppfølgingsregimene, er det nødvendig å se på de ulike lands sykefraværsordninger og andre
ordninger. Prosjektet har ikke hatt ramme til å gå inn i alle detaljene rundt ordningene som for
eksempel rettigheter til og bruk av permisjon med eller uten lønn, regler for arbeidsledighetsregistrering,
sosialstøtteordninger, tidligpensjonsordninger, familiestøtteordninger etc. Det er for
eksempel stor sannsynlighet for at ordningene brukes ulikt i de ulike landene. I Norge dekker
sykepengeordningen sannsynligvis en del langtidsfravær fra jobb som ville vært registrert som
arbeidsledighet i andre land. Det er også sannsynlig at vi i Norge bruker sykelønn og sykepenger i
tilfeller som burde vært permisjon, med eller uten lønn. Andre faktorer som vil ha betydning når vi
sammenlikner sykefraværet i ulike land, er hvor strenge kravene til sykdomsbegrepet er. I Norge
brukes sykefravær som løsning for eksempel ved stress og overbelastning. Andre land kan ha bedre
støttesystemer rundt virksomhetene og de ansatte i slike livssituasjoner, som gir mindre behov for
denne type fravær. Slike forhold vil påvirke hvor effektive systemene for oppfølging av sykmeldte
er. Vi finner i liten grad elementer i andre lands oppfølgingsregimer som tilsier at det bør prøves ut
i Norge.
Oppdragsgiver: NHO