De første observasjonene av legionella-bakterien ble gjort i lungevev til avdøde personer i forbindelse med det store og fatale utbruddet av akutt lungesykdom blant legionærer (militære veteraner) i Atlanta 1976. Bakterien ble først kalt LDB (Legionnaires' Disease Bacterium), men ble seinere navngitt etter utbruddet – Legionella pneumophila.
I 1977 gikk det opp for forskerne at de stod overfor et nytt bakterie-bekjentskap. Den kunne ennå bare påvises ved å kultivere den på marsvin eller befruktede hønseegg, men nå startet jakten på et enklere og mer brukervennlig medium til påvisning. Det første kunstige mediet for kultivering på laboratoriet ble presentert i 1978 av Feeley, som rapporterte at de brukte 17 ulike bakteriologiske agar-komposisjoner før de til slutt fant nøkkelen: L-cystein og jernpyrofosfat. Videre modifiseringer ga oss den i dag velkjente og godt utprøvde BCYE-agaren (Feeley et al 1979). Dette betyr at ingen av de vanlige kultiveringsmediene vil kunne påvise legionellabakterier, selv om de kan være til stede i store mengder.
Bilde 1 viser kultivering av L. pneumophila på |
Bilde 2 viser dipslide tilsatt samme L. pneumophila-kultur, og gir heller ikke oppvekst av bakterien. |
Bilde 3 viser prosessvann med normalflora, med og uten tilsetting av L. pneumophila (øverste rad uten L. p. og nederste rad med L.p) |
Legionellascreening
SINTEFs avdeling for mikrobiologi kan tilby direktepåvisning av forekomst av Legionella pneumophila og utarbeiding av strategier for overvåking av det enkelte anlegg:
- Befaring og registrering av alle relevante prøvepunkter (potensielle oppvekst/smittepunkter)
- Prøvetaking av alle relevante prøvepunkter (antallet vil kunne variere fra anlegg til anlegg)
- Analysering ved hjelp av RealTime PCR (DNA) og preliminær rapportering neste dag (Norge).
Hvis analysene er negative, dvs ikke påvist L. pneumophila, foreslås følgende kontrollregime:
- Utvelgelse av et begrenset antall prøvepunkt
- Ukentlige L. pneumophila-kontroller i ca 2 måneder - hvis fortsatt negativt
- Månedlige kontroller under ca 1 år
- Hvis det ut fra denne protokollen ikke er funnet L. pneumophila er anlegget å anse som lavrisiko.
- Regelmessige kontroller høyst hvert kvartal.
Hvis analysene er positive, dvs påvist genetisk materiale fra L. pneumophila, foreslås følgende tiltak:
- Rens og desinfeksjon
- Identifisering av potensiell tilførselsvei av kontaminasjon
- De positive funnene kultiveres for å bekrefte eller avkrefte levende smitte, som er en premiss for infeksjon - svar innen 3-4 dager.
- Kontrollprøver etter tiltak fra samtlige prøvepunkt
- Hyppige kontroller til situasjonen er under kontroll
Deretter foreslåes å følge prosedyrene som ved negative funn.
