Til tross for helsesektorens størrelse og samfunnsmessige betydning er det gjort svært få komparative studier mellom ulike land. Tilgjengelige data fra NOMESCO, WHO og OECD er av varierende kvalitet og gir i hovedsak totaltall på nasjonalt nivå med mange kilder til datastøy som kan gi usammenlignbare tall. Det eksisterer få eller ingen komparative data på sykehusbruk for ulike aldersgrupper, pasientgrupper eller informasjon om geografiske variasjoner i sykehusbruk. Det er derfor uklart om bruken av spesialisthelsetjenesten blant eldre er høyere eller lavere i Norge enn i Danmark, Sverige og Finland.

I lys av den økende sykehusbruken blant eldre, og forventet vekst i eldres andel av befolkningen, vil vi derfor sette fokus på komparative analyser av sykehusbruk og liggetid blant eldre pasienter i Norden. Forskningsprosjektet har som mål å innhente data fra pasient-administrative databaser i andre nordiske land gjennom Unimeds samarbeidspartnere i Nord-DRG og gjennomføre komparative analyser av eldre pasienters sykehusbruk og liggetid og stille spørsmål om eventuelle variasjoner kan forklares av organiseringen av de eldres omsorgs- og pleietilbud.

Prosjektet setter fokus på både eldre pasienter generelt, og på utvalgte behandlingsprosedyrer som er vanlige blant eldre pasienter. Dette vil bringe kunnskap om hvorvidt ratene for sykehusbruk og nivået av liggetid for utvalgte grupper av eldre pasienter er høyt i Norge, samt gi kunnskap om variasjonene i eldres sykehusbruk og liggetid mellom institusjoner/helseforetak er store i Norge.

I tillegg er det mulig at ny kunnskap om alternativ organisering av eldres pleie- og omsorgsbehov kan frambringes gjennom komparative analyser. I Danmark er de 16 amtene ansvarlige for driften av både sykehus og primærhelsetjenestene, mens kommunene har ansvaret for driften av hjemmetjenestene. Dette kan bety at samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er nærmere og bedre enn i Norge og medfører mindre press på spesialisthelsetjenesten. I Sverige er organiseringen av helsetjenestene delvis lik den norske, kommunene har ansvar for langvarig pleie av eldre, men ikke for legestillingene. Tall fra WHO indikerer imidlertid at antallet alder- og pleiehjemsplasser per 100 000 innbygger er langt lavere i både Sverige og Danmark enn i Norge.1)

I henhold til tall fra WHO er også antallet primærlegestillinger per 100 000 innbygger noe lavere i både Danmark og Sverige enn i Norge. Dette kan bety at presset på sykehusene er større i Danmark og Sverige enn i Norge, og at liggetiden for eldre pasienter er høyere i disse landene enn i Norge. Denne hypotesen støttes av tall fra Nomesco som viser at sengeratene på medisinske avdelinger er vesentlig høyere i Danmark og Sverige enn i Norge, på tross av at antall sykehussenger totalt (regnet som rater per 1000 innbygger) er høyere i Norge enn i Sverige. Generelt sett viser også tall fra NOMESCO i 2001 at Norge har noe flere sykehusopphold per 1000 innbygger enn Sverige, men et lavere forbruksnivå av sykehustjenester enn enn Danmark og Finland.

Vi mener det er grunn til å stille spørsmål om hvilke variasjoner det er mellom Norge og andre land det er naturlig å sammenligne seg med når det gjelder eldres helsetjenestetilbud, eldres bruk av sykehustjenester og eldres liggetid ved sykehus og organiseringen av dette tilbudet. Det er også grunn til å anta at denne forskningen bør fokusere på utvalgte behandlingsprosedyrer/sykdommer for å gjøre sammenligningsgrunnlaget best mulig. Fokus settes derfor på eldre pasienter med hofte- og kneproteseoperasjoner, eldre pasienter med lårbeidsbrudd og eldre pasienter innlagt for øyeblikkelig hjelp på medisinsk avdeling. Et viktig delmål i prosjektet er å sammenligne variasjonene i liggetid for eldre pasienter i Norge med tilsvarende variasjoner i andre nordiske land.

1) I henhold til tall fra WHO hadde Norge 969 plasser på alders- og pleiehjem per 100 000 innbygger i 1999, mens tilsvarende tall for Sverige og Danmark var henholdsvis 587 og 39.