AP2 Kommunal planlegging og tilrettelegging
Arbeidspakke 2 – Forvaltnings- og beslutningsprosesser i boligsosialt arbeid

Målgruppen for kommunal boligmasse er personer som permanent eller i perioder har behov for bolig- og tjenestetilbud. Disse representerer en heterogen gruppe med til dels svært ulike behov. Det er personer med for eksempel dårlig boevne, flyktninger, personer med fysiske og/eller kognitive funksjonsnedsettelser eller økonomisk vanskeligstilte. Kommunenes utfordringer er gjerne knyttet til å tilby et mangfold av ulike botilbud som matcher beboerbehov både med hensyn til boligstørrelse, boligtype, beliggenhet og sammensetning av beboere i et nærmiljø.

 

I denne arbeidspakken skal det kartlegges hvilke arbeidsprosesser som gjennomføres i kommunene for å planlegge, tilrettelegge, skaffe og evaluere botilbudet til grupper som har behov for bolig- og tjenestetilbud. Dette omfatter å beskrive sentrale bidragsytere i kommunene med hensyn til kompetanse og ansvarsområde for tilrettelegging av gode boliger og bomiljø. Det inkluderer også avklaring av hvilke milepæler og arbeidsoppgaver som har størst innflytelse på valgte løsninger.

 

De viktigste aktørene i forhold til å skaffe boliger til de som kalles ”vanskeligstilte”, er forvaltningsansvarlige og tildelingsansvarlige av kommunale boliger. De viktigste innspilleverandørene til de behov den enkelte beboer har, vil være saksbehandlere for sosiale tjenester, kommunehelsetjeneste etc. Arbeidsoppgavene vil være; evaluering av kommunens tilbud for vanskeligstilte på boligmarkedet, planlegging av framtidig boligbehov (antall, type, kvaliteter, plassering, etc.), tildeling og bruk av økonomiske virkemidler, tildeling av bolig, og avklaring av hvilke behov den enkelte har når det gjelder brukskvaliteter i boligen, tjenesteyting og tilpassing til bolig og bomiljø etc.

 

Prosessen bør sees i sammenheng med hvilke mål som er satt for å oppnå kommunens og overordna målsettinger i boligpolitikken med hensyn til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette innebærer å se på hvordan målstyring skjer, hvilke måleparameter som kan benyttes for å vise måloppnåelse, og hvordan dette ser ut opp mot politiske målsettinger.

 

Følgende aktiviteter skal gjennomføres:

 

  • Kunnskapsgrunnlaget. Oppsummere kunnskapsgrunnlaget om boligbehov og aktuelle løsninger for de nevnte gruppene, gjennom litteraturstudier, gjennomgang av offentlige styringsdokumenter og intervju med nøkkelinformanter.

  • Identifisere grupper av ”vanskeligstilte” og tydeliggjøre problemstillinger. Det vil være ulike problemstillinger med dilemmaer knyttet til ulike grupper, som gruppene flyktninger, fysisk funksjonshemmede og utviklingshemmede. Disse vil beskrives og diskuteres opp mot tanken om en inkluderende boligplanlegging.

  • Hva skjedde? Gjennomføre evalueringer av utførte oppgraderinger der sentrale aktører i prosessen som eiere, planleggere og representanter for beboere blir intervjuet, og løsninger kartlagt.

  • Medvirkning og ansvar. Identifisere hvordan beboere og andre aktører innvirker på prosessen. Hvilke aktiviteter utføres med hensyn til å vurdere behov, planlegge, tilrettelegge, skaffe og evaluere tilbud om bosted? Hvordan samarbeides det i dette?

  • Sammenhenger mellom overordna visjoner og mål. Identifisere hvordan målstyring og måloppnåelse av en samordnet kommunal tjeneste skjer, ved å se på sammenhenger mellom overordna visjoner og mål for gjennomføring av kommunal boligpolitikk, med fokus på fysisk tilrettelegging av bolig og bomiljø for ”vanskeligstilte”. Avklare hvilke måleparametre som kan benyttes for å vise måloppnåelse, gjennom caseundersøkelser (dokumentstudie og intervjuer).

  • Suksesskriterier. Identifisere suksesskriterier for vellykket målstyring av tilrettelegging av bolig og bomiljø. Suksesskriteriene utledes av en evaluering av det boligtilbudet ”vanskeligstilte” har i utvalgte bykommuner.

  • Tilrettelegging i boligen. Hvilke grupper gjelder dette, og hva slags type tilrettelegging er det snakk om? Enkelte grupper kan ha behov for spesiell tilrettelegging eller tjenesteyting i boligen. Utfordringer og dilemmaer i dette vil være en del av boligplanleggingen, og skal derfor identifiseres og diskuteres opp mot visjoner og diskusjoner om integrering og inkludering.

  • Husbankens tilskuddsordninger. Hvordan fungerer disse?

Inkluderende boligplanlegging. Et overordnet spørsmål som skal diskuteres er på hvilken måte boligen kan være et virkemiddel for å hjelpe folk på veien mot et bedre liv?

 

Kontaktperson:

Berit Berg
Leder arbeidspakke 2

Publisert 20. juli 2009