Prestasjonsmåling et vidt begrep som dekker alle aspekter av konkurranseevne. Automatisk datainnsamling ved hjelp av IT-systemer gjør at hovedutfordringen nå mer ligger i å sammenstille og aggregere dataene, samt å tolke disse på en fornuftig måte. Det finnes to ulike fronter innen fagfeltet: typiske produksjonstekniske miljøer og miljøer som mer tar utgangspunkt i økonomiske modeller. Arbeidet med prestasjonsmåling i jernbanen, internasjonalt og nasjonalt, har kommet kortere enn i andre bransjer. Det er utført prosjekter innenfor prestasjonsmåling av jernbaneselskaper på et overordnet nivå, men det er behov for å utvikle sett med prestasjonsindikatorer som fokuserer på selve jernbanedriften. De fleste punktlighetsprosjekter som har vært gjennomført i Norge de siste 20 årene, har hatt karakter av brannslukking etter perioder med dårlig punktlighet. Svært lite av resultatene fra prosjekter som har vært utført innen området, er tilgjengelig i den åpne litteraturen. I Norge pågår arbeid rettet mot jernbanedrift og fagfeltet er i utvikling.
Introduksjon
Prestasjonsmåling ble opprinnelig benevnt produktivitetsmåling. Fra midten av 1980-tallet endret man begrep til prestasjonsmåling. I dag er prestasjonsmåling et vidt begrep som dekker alle aspekter av konkurranseevne, inkludert faktorer som sikkerhet, pålitelighet, kvalitet, etikk, osv. Det har skjedd en utvikling innen fagfeltet fra manuell innsamling av prestasjonsdata til automatisk datainnsamling ved hjelp av IT-systemer. Det har ført til at det som regel ikke lenger er datatilgangen som er problemet, men heller hvordan en skal sammenstille og aggregere dataene, i tillegg til å tolke de på en fornuftig måte.
En kan snakke om to ulike fronter når det gjelder miljøer som driver med prestasjonsmåling i dag. Det ene er typiske produksjonstekniske miljøer som har utviklet prestasjonsmålingssystemer for vareproduserende industri, og senere forsøkt og overføre og tilpasse dette til andre bransjer. Den andre har mer fokus på tradisjonell prestasjonsmåling og tar utgangspunkt i økonomiske faktorer. Et eksempel på en videreføring av dette er balanced scorecard. Eksempler på ledende miljøer når det gjelder den første typen kan være University of Strathclyde i Glasgow, Cimru i Irland, Biba i Bremen, Cambridge University i England og NTNU i Norge. Mange amerikanske universiteter er i front når det gjelder den andre retningen, kanskje spesielt Harvard University. Det har i den senere tid vært gjennomført/ blir gjennomført en rekke EU-prosjekter som er relevant når det gjelder prestasjonsmåling. Eksempler kan være ENAPS, MOMENT og APM.
Når det gjelder jernbane er det utført enkelte prosjekter innenfor prestasjonsmåling, men arbeidet har kommet kortere her enn i andre industrier. Eksempler kan være flybransjen, stasjonær industri (produksjonsbedrifter) og olje og gass. Prosjektene som har vært gjennomført har hatt en tendens til å fokusere på økonomisk prestasjon (se eksempelvis OECD, 1999 og Nash, 2000). Det er et stort behov for å utvikle sett med prestasjonsindikatorer som fokuserer på selve jernbanedriften, kanskje spesielt når det gjelder punktlighet og regularitet, men også innen andre områder.
Det har vært jobbet mye med punktlighet i jernbane de siste 20 årene. Mange punktlighetsprosjekter som har vært gjennomført siden 1980 bærer derimot preg av å være ”brannslukning” etter perioder med dårlig punktlighet (Veiseth, 2002). Mange temaer taes opp flere ganger og det kan være vanskelig å se noen klar sammenheng mellom arbeidene. Innsatsen innen forskning og metodebruk har blitt forsterket i de senere år (Olsson og Haugland, 2004 og Kvaavik, 2004). Eksempler kan være det EU-støttede programmet Benchmarking European Transport der en har sammenlignet jernbanen i ulike land basert på overordnet datagrunnlag, og forskningsprosjektet PONDUS (Veiseth m.fl., 2003) der en rekke norske jernbanestrekninger ble analysert.
Det er også et faktum at svært lite av resultatene fra prosjekter som har vært utført innen området er tilgjengelig i den åpne litteraturen, de finnes kun spredt rundt i de ulike jernbaneorganisasjonene. I Norge finnes det relativt få miljøer som forsker på jernbanedrift, og de viktigste er representert i dette prosjektet.
