Abstract
I lakseindustrien er fleksibilitet svært viktig for å kunne levere et mangfold av produkter til konsumentene, på en effektiv og lønnsom måte. På samme tid ønskes det å utnytte råvaren (fisken) på den beste og mest optimale måten for mest mulig høykvalitets produkter som kan gå til forbrukeren.
For å gjennomføre en fleksibel produksjon hvor hvert enkelt individ skal kunne få en tilpasset behandling er det viktig å ha god sporing og identifikasjon på individene. Gjennom flere prosjekter i SINTEF har det vært jobbet med kvalitetsanalyse basert på ytre tekk, men nå også ved indikasjoner på indre kvalitet basert på inspeksjon av bukhulen.
For å adressere den fleksible håndteringen har SINTEF, i dette forprosjektet, jobbet med hvordan finne og bruke en unik markør på hvert individ uten å gjøre fysiske inngrep. Tidligere har det vært sett på muligheten for markering med RF‐ID (radio‐brikke) eller andre fysiske markeringssystem. Dette har vært noe industrien har sett på med skepsis. En fysisk markering krever ikke bare maskiner i direkte kontakt med fisken, men etterlater seg også et fysisk objekt som må håndteres senere i prosessen, et objektet som potensielt kan skade fisken — noe som vil forringe dens kvalitet.
Dette forprosjektet er basert på en idé om et system som bruker maskinsyn for å identifisere et unikt mønster som all laks har — et mønster basert på fiskens «fregner».
Laksen har et distinkt prikkemønster på hode og kroppen. Prosjektet vil fokusere på å etablere en metode for å bruke dette som en unik markør for enkeltindivider.
For å gjennomføre en fleksibel produksjon hvor hvert enkelt individ skal kunne få en tilpasset behandling er det viktig å ha god sporing og identifikasjon på individene. Gjennom flere prosjekter i SINTEF har det vært jobbet med kvalitetsanalyse basert på ytre tekk, men nå også ved indikasjoner på indre kvalitet basert på inspeksjon av bukhulen.
For å adressere den fleksible håndteringen har SINTEF, i dette forprosjektet, jobbet med hvordan finne og bruke en unik markør på hvert individ uten å gjøre fysiske inngrep. Tidligere har det vært sett på muligheten for markering med RF‐ID (radio‐brikke) eller andre fysiske markeringssystem. Dette har vært noe industrien har sett på med skepsis. En fysisk markering krever ikke bare maskiner i direkte kontakt med fisken, men etterlater seg også et fysisk objekt som må håndteres senere i prosessen, et objektet som potensielt kan skade fisken — noe som vil forringe dens kvalitet.
Dette forprosjektet er basert på en idé om et system som bruker maskinsyn for å identifisere et unikt mønster som all laks har — et mønster basert på fiskens «fregner».
Laksen har et distinkt prikkemønster på hode og kroppen. Prosjektet vil fokusere på å etablere en metode for å bruke dette som en unik markør for enkeltindivider.