Datagrunnlag og definisjoner pasientdata

Datagrunnlag for pasientdata og analyser av "sørge-for"-ansvaret

Datagrunnlaget for analyser av bruk av somatiske spesialisthelsetjenester for 2005 i antall opphold. Forskjeller mellom datagrunnlag publisert av SAMDATA Somatikk, Norsk pasientregister og SSB.


 

2005

Døgnopphold

Dagbehandling innlagte

Dagbehandling poliklinikk

Polikliniske konsultasjoner

 

SAMDATAs tall

854 581

255 811

258 328

3 458 478

+

Private avtalespesialister som inngår i ISF

 

 

5 432

 

 

NPRs tall

854 581

255 811

252 896

3 458 478

 

SSB ekskluderer følgende

 

 

 

 

-

Rehab.institusjoner mm1

2 925

1 767

959

7 837

-

Fødestueopphold2

914

 

 

 

-

Friske nyfødte (DRG 391)

40 772

50

 

 

-

Private sykehus3

 

 

 

4

 

Pasientstatistikk SSB

809 970

253 994

251 937

3 450 637

-

Ugyldige kommunenummer

10

2

1

61

+

Spesialistpoliklinikk

3 494

270

157

6 315

=

Pasientstatistikk – kun bosatte i Norge

806 466

253 722

251 779

3 444 261

1 Rehabiliteringsinst og spesialistpoliklinikk: Hallingdal sjukestugu, Rehabiliteringstjenesten i Rogaland, Nevrohjemmet rehabiliteringssenter, Mork rehabiliteringssenter, samt Betanien spesialistpoliklinikk og laboratorium i Hordaland.

2 Fødestuer: Ørland fødestue, Brønnøy fødestue, Steigen fødestue, Fødestua i Midt Troms, Alta helsesenter og Helsesenteret Sonjatun.

3 Konsultasjoner ved private sykehus: Idrettsklinikken AS, Medi 3 Ålesund, Medi 3 Molde.

I likhet med tidligere år beskrives den samlede aktiviteten ved somatiske sykehus i Norge. Den samlede aktiviteten omfatter døgnopphold, dagbehandlinger (for innlagte og på poliklinikk) samt andre polikliniske konsultasjoner.

Sykehuset Østfold og Sykehuset Vestfold er i SAMDATA håndtert som et eller fire sykehus i perioden etter 1998. For en beskrivelse av dette vises det til SAMDATA rapport for 2004 eller tidligere. Det kan forøvrig også bemerkes at sykehusene i Østfold og Vestfold i alle år har vært registrert som fire enheter i ISF fordi de beregningene som lå til grunn for avtalen som ble laget ved innføringen av ISF hadde tatt utgangspunkt i fire enheter for hvert av disse fylkene.

Fra 2005 rapporterer Sykehuset Østfold pasientdata til Norsk pasientregister som et sykehus. P.g.a. ønsket om sammenlignbarhet er data fra tidligere år også endret og definert på tilsvarende måte. I flere kapitler i denne SAMDATA Somatikk-rapporten refereres det tall fra perioden 1999 til 2005. Når sykehusene i Østfold inngår i disse tallene, er det dermed tatt utgangspunkt i antall opphold for Sykehuset Østfold aggregert til en institusjon. Sykehuset Vestfold rapporterer som fire enheter også i 2005.

Oppholdstyper og omsorgsnivå

SAMDATA Somatikk 2005 beskriver tre nivå av gjensidig utelukkende typer opphold:

  1. Døgnopphold: Avsluttede opphold hvor overnatting finner sted på sykehuset eller hvor overnatting er planlagt ved innleggelse (opphold ved heldøgnsavdeling).
  2. Dagbehandling: Behandling av pasient enten poliklinisk eller ved dag¬be¬handling, innlagte. I SAMDATA Somatikk 2005 er begrepet dagbehandling benyttet som summen av:
    a) Dagbehandling, innlagte: Planlagt innleggelse uten overnatting hvor pasien¬ten behandles over en eller flere dager. Avsluttede behandlingsopphold med 0 liggedager.
    b) Dagbehandling, poliklinikk: Polikliniske konsultasjoner for dagbehandling (dag¬medi¬sin og dagkirurgi) med refusjon gjennom ISF. De er skilt ut fra det totale antallet polikliniske konsultasjoner.
  3. Andre polikliniske konsultasjoner: Betegner antallet polikliniske konsultasjoner som ikke utløser refusjon fra ISF (kontroller, undersøkelser, enklere behandlinger), men er finansiert gjennom Rikstrygdeverket. Som poliklinisk konsultasjon regnes bare konsultasjoner der pasienten ikke overnatter ved sykehuset, og der det er utløst en gyldig takst.

De definisjonene som er benyttet i SAMDATA Somatikk 2005 varierer noe fra de definisjonene som er brukt i den administrative definisjonskatalogen for somatiske sykehus. I denne katalogen benyttes begrepet dagopphold for å benevne det som her er kalt dagbehandling innlagte.

Denne inndelingen kan illustreres på følgende måte:

Omsorgsnivå

 

Behandlingsnivå

 

SAMDATA Somatikk 2005

INNLEGGELSE

----- >

Heldøgnsopphold

----- >

Døgnopphold

----- >

Dagbehandling innlagte

----- >

Dagbehandling

POLIKLINIKK

----- >

Dagbehandling v/polikl.

----- >

----- >

Andre polikliniske konsultasjoner

----- >

Andre polikliniske konsultasjoner

Figur: Definisjon av oppholdstyper i SAMDATA Somatikk 2005.

Døgnopphold som analyseenhet

I Norge, så vel som de fleste andre land, er det vanlig å benytte avdelingsopphold som registreringsenhet. Dette har sammenheng med at pasientens medisinske data er knyttet til oppholdet ved avdelingen som et selvstendig, avsluttet behandlingsopplegg. En innlagt pasient kan ha flere avdelingsopphold. Pasienter som blir overflyttet for eksempel fra kirurgisk til medisinsk avdeling før utskriving fra sykehuset, vil bli registrert som to avdelingsopphold med hver sine medisinske data (men som ett døgnopphold). Til hvert avdelingsopphold vil det (vanligvis) være knyttet en hoveddiagnosekode, mens operasjonskode(r) bare skal være knyttet til det avdelingsopphold der operasjonsseansen ble utført.

Spesialisering ved sykehusene finner sted gjennom oppdeling og seksjonering av avdelinger. Ved økt vekt på mindre enheter som økonomisk ansvarlige og som resultatenheter kan det ofte være hensiktsmessig å registrere pasientopphold på hver av disse enhetene. Vi kan spore en utvikling der stadig flere pasienter vil få flere avdelingsopphold ut fra en planlagt pasientflyt mellom sykehusenes avdelinger eller seksjoner.

Konsekvensene av en slik utvikling er at sykehusenes enheter får bedre data til å vurdere sin aktivitet, men at avdelingsopphold blir mindre egnet til sammenligninger mellom sykehus og geografiske områder. Fra og med statistikkåret 1992 har vi derfor benyttet avsluttede sykehusopphold (utskrivinger) som analyseenhet. Hvert opphold knyttes til den avdeling hvor pasienten har den tyngste kostnadsvekten ut fra DRG-systemet. I de tilfeller der kostnadsvektene er like, eller det mangler DRG-opplysninger, legges innleggelsen til den avdelingen som har lengst liggetid. Dette kan ved analyser på avdelingsnivå medføre en underestimering av antallet pasienter behandlet hvis man benytter sykehusopphold som datagrunnlag.

Pasient som analyseenhet

Analyseenhet pasient betyr her samme person ved samme sykehus og ved samme behandlingsnivå. Enheten beregnes ut fra pasientnummeret som følger hver utskriving eller konsultasjon. Pasientnummeret følger pasienten ved hver innleggelse eller polikliniske konsultasjon ved sykehuset. Anonymiseringen er imidlertid forskjellig sykehusene imellom. Dermed vil samme person kunne få et annet nummer ved eventuell innleggelse eller poliklinisk konsultasjon ved et annet sykehus. Ved bruk av pasient som analyseenhet vil vi få et bedre estimat for antall pasienter som får behandling ved sykehus og sannsynligheten for sykehusinnleggelse eller poliklinisk behandling avhengig av bosted.

Medisinske og kirurgiske dagbehandling

Inkluderer dagbehandling for innlagte og dagbehandling ved poliklinikk for både medisinske og kirurgiske DRG-er.

Uttak fra tallgrunnlaget

I tabelldelene sammenlignes regioner og foretaksområder. Det er et mål at tallene vi presenterer skal være mest mulig sammenlignbare. Med bakgrunn i dette tas noen registrerte avdelingsopphold ut fra datamaterialet. Dette er:

  • opphold ved psykiatriske avdelinger
  • ledsagere
  • pasienter som er døde ved ankomst

Datakvaliteten vil avhenge av både kompletthet (lav andel med manglende data) og graden av pålitelighet (riktig registrering) for de enkelte variable. For de administrative variablene (kjønn, alder, bosted, liggedøgn) er registreringene for sykehus med elektronisk databehandling svært god og skal være 100 prosent pålitelig for døgnoppholdene og dagbehandlingene. I 2004 var det 92 opphold registrert i DRG 469 (ubrukbar som utskrivningsdiagnose) og det var bare 44 opphold med DRG 470 (ikke grupperbar på grunn av manglende opplysninger). Dette utgjorde 0,003 prosent av datamaterialet.

Polikliniske konsultasjoner

Ved innhenting av data fra sykehusene blir det også innhentet informasjon om forhold ved det enkelte sykehus som kan ha konsekvenser for registreringspraksis og datakvalitet. Datakontrollen ved inntak består av gyldighetskontroll, og kontroll av svingninger i konsultasjonsfrekvenser over året på institusjons- og avdelingsnivå. Denne kontrollen er i 2005 gjennomført av NPR. Der slike kontroller avdekker feil eller mangler blir det tatt ny kontakt med sykehusene. Der data mangler for hele eller deler av året for en eller flere poliklinikker blir data for vedkommende institusjon vraket, med mindre slike variasjoner skyldes nedleggelse av virksomhet eller oppstart av ny aktivitet.

Videre blir serviceavdelinger – røntgen og laboratorier, samt private og psykiatriske poliklinikker tatt ut. Frem til og med 1997 er disse avdelingene tatt ut på bakgrunn av registrert poliklinikkode. Innføringen av NPR-recorden medførte at feltet for poliklinikkode ble fjernet. I 2005 er de ovennevnte avdelingene tatt ut på avdelingskode når sykehuset selv har dokumentert innholdet på avdelingene. Konsultasjoner på nevnte avdelinger (røntgen og laboratorier) inkluderes hvis det er registrert minimum en gyldig takst i henhold til Rikstrygdeverkets takster for offentlige poliklinikker (undersøkelses- eller tilleggstakst). Kontakter via brev, telefon eller interne konsultasjoner regnes ikke som poliklinisk konsultasjon. Det var i den gamle NIS-recorden egne verdier i feltet konsultasjonstype som indikerte brev- og telefonkontakter. Disse verdiene ble fjernet med innføringen av NPR-recorden. Sykehusene har derimot startet registrering av disse pasientene med en egen verdi på samme felt. Etter vurdering av innholdet og volumet av konsultasjoner med denne verdien, sammenligning med 1997 og dokumentasjon fra sykehusene ble det valgt å ta ut kontakter med denne verdien.

Deretter kontrolleres det at den enkelte konsultasjon inneholder minimum en gyldig takst i henhold til Rikstrygdeverkets takster for offentlige poliklinikker. Konsultasjoner som ikke inneholder en gyldig takstkode ekskluderes. Registreringspraksis varierer institusjonene imellom, og ved mange av sykehusene registreres for lokale formål også virksomhet ved poliklinikkene som ikke utløser honorartakster fra Rikstrygdeverket (RTV). Det kan f.eks. dreie seg om sårskift eller andre tjenester som ikke utføres av leger. Dette er ikke inkludert i vårt materiale.

Definisjoner

Avdelingsopphold:
Dataenhet for innlagte pasienter utskrevet fra avdeling i 2005 (men pasienten kan være innskrevet før 2005). Et døgnopphold kan bestå av ett eller flere påfølgende avdelingsopphold.

Dagbehandling:
Behandling av pasient enten poliklinisk eller ved dagbehandling. I SAMDATA Somatikk 2005 er begrepet dagbehandling benyttet som summen av:
a) Dagbehandling, innlagte: Planlagt innleggelse uten overnatting hvor pasienten behandles over en eller flere dager.
b) Dagbehandling, poliklinikk: Polikliniske konsultasjoner for dagbehandling (dagmedisin og dagkirurgi) med refusjon gjennom Innsatsstyrt finansiering (ISF). Disse behandlingene er skilt ut fra det totale antallet polikliniske konsultasjoner.

Døgnopphold:
Døgnopphold vil i vår sammenheng være definert som opphold ved heldøgnsavdeling. Inklusive opphold der utskrivningsdato er lik innskrivningsdato (0 liggedøgn) dersom oppholdet er kodet med oppholdstype 01 ”Heldøgnsopphold”.

Dataenhet fra sykehusene er avdelings- eller postopphold, men dersom pasienten har to eller flere sammenhengende avdelings- eller postopphold før utskriving fra sykehuset slås disse sammen til en heldøgnsinnleggelse. Liggetiden blir definert som utskrivingsdato minus innskrivingsdato. Dersom pasienten er registrert med ulike medisinske data for hvert av avdelings- eller postoppholdene blir pasienten først gruppert i ulike DRG-er. Heldøgnsoppholdet kategoriseres deretter i den DRG-en som hadde den mest kostnadskrevende behandlingen. Dersom det er lik kostnadsvekt eller manglende DRG ved avdelings- eller postoppholdene legges oppholdet til den avdelingen eller posten der pasienten hadde lengst liggetid.

Foretaksområde:
Det geografiske området (kommuner) hvor helseforetaket har ”sørge-for” ansvaret.

Liggedager og liggetider:
Vi har valgt å benytte den liggetidsdefinisjonen som setter antall liggedager for den enkelte pasient lik utskrivingsdato minus innskrivingsdato, dog minst 1. Innskrivningsdato settes ikke tidligere enn 1. januar året før utskrivningstidspunktet. Opphold med 0 liggedøgn kodes om til 1 liggedager, og opphold med over 365 liggedager regnes om til 365 liggedøgn.

De sykehusopphold som er med i årets beregninger er de som er utskrevet fra sykehuset i 2005. Pasienter som er innskrevet i 2005, men ikke utskrevet ved årets slutt i 2005, inkluderes ikke i våre beregninger. Kun avdelingsopphold avsluttet i 2005 er dermed inkludert.

Gjennomsnittlig liggetid: Sum liggedager totalt for alle sykehusopphold dividert med antall sykehusopphold. Opphold hvor utskrivningsdato er lik innleggelsesdato kodes om til én liggedag og opphold med over 365 liggedager omkodes til 365 liggedager.

Reinnleggelser:
En reinnleggelse defineres som en ny innleggelse for øyeblikkelig hjelp innen 30 eller 60 dager etter tidligere utskrivning ved samme sykehus. Beregnes vanligvis bare for døgnopphold.

Samlet antall opphold:
Summen av døgnopphold og dagbehandling (dagbehandling innlagt) + dagbehandling på poliklinikk (dagbehandling på poliklinikk som utløser ISF-takst).

Publisert 17. november 2005

                © SAMDATA 2007    |