Det er ISF-vekter i pasientdata som er utgangspunkt for antall korrigerte opphold i SAMDATA. Vektene summeres for hver enhet.

I tidligere produktivitetsberegninger i SAMDATA er antall korrigerte opphold beregnes spesielt for formålet i SINTEF Helse. Den største korrigeringen SINTEF Helse foretok ved beregning av korrigerte opphold, var at materialet ble kalibrert slik at det var mulig å følge pasienttyngden til gjennomsnittspasienten tilbake til 1999. Dette var ikke annet enn en nivåjustering av materialet, men det medførte at det kunne være vanskelig for sykehusene å kjenne igjen tallene. Kalibreringsfaktoren som ble benyttet i 2004 var om lag 1,25, slik at korrigerte opphold slik det ble presentert i SAMDATA for 2004 var om lag 25 prosent høyere enn det antall korrigerte opphold som i denne rapporten er utgangspunkt for endringsberegninger fra 2004. Korrigerte vekter for 2004 er endret i årets rapport for å gjøre tallene mellom 2004 og 2005 sammenlignbare.

Det ble foretatt flere korrigeringer av materialet knyttet til innføring av nye vektsett og korrigering av politisk fastsatte priser. Kostnadsvektene, som er grunnlag for vektene DRG-systemet, blir beregnet årlig. Korrigerte opphold i SAMDATA tok høyde for nye beregninger av kostnadsvektene før de var implementert i Innsatsstyrt Finansiering (ISF), slik at korrigerte opphold i SAMDATA alltid var mer oppdatert enn ISF-beregningene. ISF bygger på kostnadsvektene som beregnes årlig, men innføres året etter at beregningene er foretatt.

I tillegg ble det politisk satt andre vekter (og derigjennom andre priser) på noen opphold enn det som kostnadsvektsberegningene skulle tilsi. Slike opphold ble i SINTEF Helse ved beregning av korrigerte opphold gitt de beregnede kostnadsvekter. Imidlertid dreide dette seg om små korrigeringer, og hadde størst utslag for mindre spesialsykehus.

Hovedbegrunnelsen for å beregne korrigerte opphold slik det ble gjort, var for å legge vekter på opphold som gjennom prissystemet var gitt andre priser (nullstilte takster eller andre takster enn det kostnadsberegningene skulle tilsi), å ta i bruk nye kostnadsvekter så snart de er beregnet og for å kunne følge indeks for pasientsammensetning over tid.

Begrunnelse for å gå over til sum korrigert vekt ved hver enhet er i hovedtrekk følgende:

• lettere for sykehusene/enhetene å forstå og forholde seg til
• korreksjoner som ble foretatt ga for de aller fleste sykehus små utslag. De største utslagene som følge av foretatte korrigeringer ved beregning av korrigerte opphold var ved spesialsykehusene

Datagrunnlag

Tabellene i kapitlet som omhandler aktivitet og kostnader er basert på alle datasett som ligger til grunn for SAMDATA Sykehus.

Definisjoner

DRG:
Diagnose Relaterte Grupper

Beleggsprosent¹⁾:
Beregnes ut fra formelen:
 ((Sum liggedager døgnvirksomhet totalt) • 100) / (effektive senger • 365 (366 ved skuddår))

Driftskostnader DRG-virksomhet med/uten kapitalkostnader:
Dette beregnes som totale driftskostnader med/uten kapitalkostnader ved sykehuset, med fradrag for:
- polikliniske inntekter RTV og egenandeler ganget med to
- polikliniske refusjoner fra andre RHF (i hovedsak lab. prøver)
- tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentra
- inntekter som ikke er pasient- eller behandlingsrelaterte
- kostnader for ekstern virksomhet inkludert i sykehusregnskapet²⁾

Korrigerte opphold:
Korrigerte opphold er sum korrigert vekt fra pasientdata for pasienter behandlet ved den enkelte enhet/helseforetak.

Indeks pasientsammensetning:
Indeksen for pasientsammensetningen ved sykehuset beregnes som forholdet mellom antall korrigerte opphold og samlet antall opphold ved sykehuset. Indeksen er et uttrykk for hvor ressurskrevende gjennomsnittspasienten ved sykehuset er.

Relativt kostnadsnivå:
Kostnadsnivåindikatorene tar utgangspunkt i faktiske driftskostnader DRG-virksomhet som et uttrykk for sykehusenes produksjonsrelaterte kostnader når det korrigeres for pasientsammensetning. Dette divideres med kostnader per korrigerte opphold for helseforetak og institusjoner med driftsavtale samlet. Indikatoren vil være lik 1,0 samlet for hvert år.

Relativt kostnadsnivå for sykehus A er altså beregnet som:

   RK = (FUA / XA) / (FUT / XT)

   FUA = Totale driftskostnader til DRG-aktivitet ved sykehus A
   XA = Antall korrigerte opphold ved sykehus A
   FUT = Totale driftskostnader til DRG-aktivitet i sum for helseforetakene
   XT = Antall korrigerte opphold i sum for helseforetakene

Andel polikliniske inntekter:
Andel polikliniske inntekter er beregnet som sum inntekter på poliklinikkene, det vil se egenbetalinger (kontonr 324) og refusjoner fra trygdesystemet (kontonr 322 og 323), dividert med driftskostnader for DRG-virksomhet (ekskl kapital). Dette gir et bilde på hvor stor poliklinikkvirksomheten er sett i forhold til DRG-virksomheten.

Korrigerte opphold per årsverk:
Dette beregnes som antall korrigerte opphold dividert på antall årsverk ved sykehuset. Antall korrigerte opphold per årsverk kan brukes som en indikator for sykehusets arbeidsproduktivitet. Antall årsverk i 2005 er gjennomsnittlig antall årsverk i 2004 og 2005, korrigert for årsverk som ikke kan knyttes til DRG-aktiviteten. Dette gjøres ved å benytte samme forhold som mellom totale driftskostnader eksklusiv kapitalkostnader og driftskostnader til DRG-aktivitet eksklusiv kapitalkostnader for hver enhet også ved beregning av årsverk.

Korrigerte opphold per behandlerårsverk:
Dette beregnes som antall korrigerte opphold dividert på antall behandlerårsverk³⁾  ved sykehuset. Antall korrigerte opphold per årsverk kan brukes som en indikator for sykehusets arbeidsproduktivitet. Antall behandlerårsverk i 2005 er gjennomsnittlit antall behandlerårsverk i 2004 og 2005, korrigert for behandlerårsverk som ikke kan knyttes til DRG-aktiviteten. Dette gjøres ved å benytte samme forholdet som mellom totale driftskostnader eksklusiv kapitalkostnader og driftskostnader til DRG-aktivitet eksklusiv kapitalkostnader for hver enhet også ved beregning av behandlerårsverk.

Langtidsopphold og langtidsliggedøgn:
Innenfor de enkelte DRG-er vil en finne noen pasienter med sterkt avvikende liggetid i forhold til de øvrige. For å bedre homogeniteten innenfor den enkelte DRG har en derfor valgt å foreta særskilte beregninger for disse pasientene. Innenfor hver DRG blir derfor omlag fem prosent av innleggelsene med lengst liggetid definert som langtidsopphold. Den liggetidsgrensen som skiller ut disse oppholdene blir i DRG-terminologien kalt trimpunktet.

Det er grunn til å understreke at langtidspasienter og ferdigbehandlede pasienter ikke er det samme. For å komplettere bildet er det viktig å vite at sykehuset også kan ha ferdigbehandlede pasienter en periode uten at de blir registrert som langtidspasienter.

Liggetid for normalopphold:
I motsetning til den totale faktiske liggetiden omfatter denne beregningen omlag 95 prosent av innleggelsene som har en liggetid kortere eller lik trimpunktet for den aktuelle DRG de er gruppert i. Langtidsoppholdene er holdt utenfor. Ved å sammenholde liggetiden for normalopphold, andel langtidsliggedøgn og liggetid totalt kan en få et inntrykk av årsakene til variasjoner i den totale liggetiden; skyldes variasjonen at pasientene gjennomgående har kortere/lengre liggetider, eller ligger årsaken i andel langtidsopphold/langtidsliggedøgn.

1) Beleggsprosenten overvurderes for flere helseforetak da det ikke er effektive senger med i datamaterialet, men liggedagene for døgnvirksomheten er med i telleren. Manglende data for effektive senger gjelder for følgende enheter: Sangenhagen og Voksenhabiliteringen på Innlandet, Rehabiliteringstjenesten i Stavanger i 2004 Fødestua i Midt-Troms og Sonjatun på UNN, Brønnøy fødestue på Helgeland og Hallingdal sjukestugu på Ringerike.

2) Dette kan eksempelvis være netto kostnader for habilitering, kommunalt samarbeid eller øvrig virksomhet som ikke kan relateres til sykehusdriften.

3) Behandlerårsverk omfatter leger, sykepleiere, hjelpepleiere, barnepleiere, annet behandlingspersonell, og personell i annet pasientrettet arbeid.