Datagrunnlag og definisjoner ressursutnyttelse

Datagrunnlag

Tabellene i kapitlet som omhandler aktivitet og kostnader er basert på alle datasett som ligger til grunn for SAMDATA Sykehus.

Definisjoner

DRG:
Diagnose Relaterte Grupper

DRG-sykehus:
DRG-sykehus er de somatiske sykehusene som har funksjoner og datagrunnlag som er egnet for anvendelse av DRG-systemet. DRG er et klassifiseringssystem som opprinne¬lig ble utarbeidet for somatiske akuttsykehus. For å bli klassifisert som DRG-sykehus i SAMDATA må sykehuset i utgangspunktet ha kirurgisk avdeling, medisinsk avdeling, føde-/gyn avdeling samt akuttfunksjon. Imidlertid inkluderes noen sykehus med redusert lokalsykehusfunksjon.

Døgnopphold:
Opphold registrert med oppholdstype døgnopphold. I tallene inngår derfor døgnopphold med liggetid lik 0.

Beleggsprosent:
 Beregnes ut fra formelen:
          ((Sum liggedager heldøgnsvirksomhet totalt) • 100) / (effektive senger • 365 (366 ved skuddår))

Driftskostnader DRG-virksomhet:
Dette beregnes som totale driftskostnader ved sykehuset, med fradrag for:
- polikliniske inntekter RTV og egenandeler ganget med 1,65
- polikliniske refusjoner fra andre RHF (i hovedsak lab. prøver)
- tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentra
- inntekter som ikke er pasient- eller behandlingsrelaterte
- kostnader for ekstern virksomhet inkludert i sykehusregnskapet

Korrigerte opphold:
Korrigerte opphold er en teoretisk størrelse som vi benytter for å korrigere for forskjeller i pasientsammensetning mellom sykehusene. Antall korrigerte opphold er beregnet som produktet av indeksen for pasientsammensetning ved et sykehus og antall sykehusopphold. Dersom et sykehus bare har pasienter med kostnadsvekt lik 1,00, blir denne indeksen lik 1,00, og dermed blir antall korrigerte opphold lik samlet antall opphold. Sykehus med relativt sett flere tyngre enn lette DRG-er, målt ved kostnadsvektene, vil få et høyere antall korrigerte opphold enn samlet antall opphold. Det motsatte vil være tilfelle dersom sykehuset har en høy andel lette DRG-er. På denne måten benyttes altså DRG-systemet til å gjøre sykehusenes produksjon mer sammenlignbar mellom sykehus.

Indeks pasientsammensetning:
Indeksen for pasientsammensetningen ved sykehuset beregnes som forholdet mellom antall korrigerte opphold og samlet antall opphold ved sykehuset. Indeksen er et uttrykk for hvor ressurskrevende gjennomsnittspasienten ved sykehuset er.

Relativt kostnadsnivå:
Kostnadsnivåindikatorene tar utgangspunkt i faktiske driftskostnader DRG-virksomhet som et uttrykk for sykehusenes produksjonsrelaterte kostnader når det korrigeres for pasientsammensetning. Dette divideres med kostnader per korrigerte opphold for helseforetak og institusjoner med driftsavtale samlet. Indikatoren vil være lik 1,0 samlet for hvert år.
Relativt kostnadsnivå for sykehus A er altså beregnet som:
der

RK = (FUA / XA) / (FUT / XT)

FUA = Totale driftskostnader til DRG-aktivitet ved sykehus A
XA = Antall korrigerte opphold ved sykehus A
FUT = Totale driftskostnader til DRG-aktivitet i sum for helseforetakene
XT = Antall korrigerte opphold i sum for helseforetakene

Andel polikliniske inntekter:
Andel polikliniske inntekter er beregnet som sum inntekter på poliklinikkene, det vil se egenbetalinger (kontonr 324) og refusjoner fra trygdesystemet (kontonr 322 og 323), dividert med driftskostnader for DRG-virksomhet. Dette gir et bilde på hvor stor poliklinikkvirksomheten er sett i forhold til DRG-virksomheten.

Samlet antall opphold:
Sum døgnopphold, dagbehandling innlagte og pasienter behandlet på poliklinikken som omfattes av Innsatsstyrt Finansiering (ISF).

Korrigerte opphold per årsverk:
Dette beregnes som antall korrigerte opphold dividert på antall årsverk ved sykehuset. Antall korrigerte opphold per årsverk kan brukes som en indikator for sykehusets arbeidsproduktivitet. Antall årsverk i 2004 er gjennomsnittlig antall årsverk i 2003 og 2004, korrigert for årsverk som ikke kan knyttes til DRG-aktiviteten. Dette gjøres ved å benytte samme forhold som mellom totale driftskostnader og driftskostnader til DRG-aktivitet for hver enhet også ved beregning av årsverk.

Korrigerte opphold per behandlerårsverk:
Dette beregnes som antall korrigerte opphold dividert på antall behandlerårsverk  ved sykehuset. Antall korrigerte opphold per årsverk kan brukes som en indikator for sykehusets arbeidsproduktivitet. Antall behandlerårsverk i 2004 er gjennomsnittlig antall behandlerårsverk i 2003 og 2004, korrigert for behandlerårsverk som ikke kan knyttes til DRG-aktiviteten. Dette gjøres ved å benytte samme forhold som mellom totale driftskostnader og driftskostnader til DRG-aktivitet for hver enhet også ved beregning av behandlerårsverk.

Langtidsopphold og langtidsliggedøgn:
Innenfor de enkelte DRG-er vil en finne noen pasienter med sterkt avvikende liggetid i forhold til de øvrige. For å bedre homogeniteten innenfor den enkelte DRG har en derfor valgt å foreta særskilte beregninger for disse pasientene. Innenfor hver DRG blir derfor omlag fem prosent av innleggelsene med lengst liggetid definert som langtids¬opphold. Den liggetidsgrensen som skiller ut disse oppholdene blir i DRG-terminologien kalt trimpunktet. Trimpunktene i denne rapporten er i både 2003 og 2004 basert på data fra 2004.

Det er grunn til å understreke at langtidspasienter og ferdigbehandlede pasienter ikke er det samme. For å komplettere bildet er det viktig å vite at sykehuset også kan ha ferdigbehandlede pasienter en periode uten at de blir registrert som langtidspasienter.

Liggetid for normalopphold:
I motsetning til den totale faktiske liggetiden omfatter denne beregningen omlag 95 prosent av innleggelsene som har en liggetid kortere eller lik trimpunktet for den aktuelle DRG de er gruppert i. Langtidsoppholdene er holdt utenfor. Ved å sammenholde liggetiden for normalopphold, andel langtidsliggedøgn og liggetid totalt kan en få et inntrykk av årsakene til variasjoner i den totale liggetiden; skyldes variasjonen at pasiente¬ne gjennomgående har kortere/lengre liggetider, eller ligger årsaken i andel langtidsopphold/langtidsliggedøgn.

 

Hvordan beregner vi korrigerte opphold?


For å få et mål på hvor ressurskrevende pasientsammensetningen er, benytter vi DRG-systemet og tilhørende kostnadsvekter for å beregne korrigerte opphold. Vårt korrigerte vektsett tar utgangspunkt i den til enhver tid mest oppdaterte utgaven av beregnede empiriske kostnadsvekter, med mange av de samme korreksjonene som ligger bak vektsettet benyttet i ISF.

Våre korrigerte vekter vil imidlertid skille seg fra ISF-vektene på en del punkter:
1. Vi ønsker et mål på ressursbruk knyttet til pasientsammensetningen. For opphold der ISF av politiske eller taktiske årsaker setter vekten til 0 (nullstilte takster), opprettholder vi en vekt som gjenspeiler ressurskravet knyttet til oppholdet. Dette gjelder f eks:
a. Korrigert vekt for DRG-ene 470, 351 og 362 som vi gir den empirisk beregnede kostnadsvekten.
b. Opphold som er på sykehuset mindre enn 5 timer, der vår korrigerte vekt er lik den dagbehandlinger for øvrig får.

2. Vi ønsker til enhver tid å legge tilgrunn de mest oppdaterte kostnadsberegninger knyttet til DRGene. Dette betyr f eks:
a. Vi tar i bruk nye beregnede kostnadsvekter før disse tas i bruk i ISF. I SAMDATA for 2003 tok vi i bruk kostnadsvekter beregnet på bakgrunn av 2002 data, selv om disse ikke ble tatt i bruk i ISF før aktivitetsåret 2004.
b. Vi gjør opprettinger i våre korrigerte vekter når nye beregninger viser at tidligere beregnede kostnadsvekter var misvisende. Her gjør vi også korrigeringer bakover i tid. Dette gjelder f eks korrigerte vekter for DRGene 35, 76 og 77. Disse DRGene fikk i 2004 differensierte vekter i ISF slik at de gjenspeilte forskjellig ressurskrav knyttet til søvnutredninger og snorkeoperasjoner og øvrige opphold i disse DRG-ene. Denne endringen har vi i årets SAMDATA også tatt inn i korrigert vektsett for 2003.

3. For å kunne måle endringer i pasientsammensetning over tid, har vi valgt å nivåjustere nye vektsett som vi tar i bruk i forhold til vektsettet som ble benyttet i SAMDATA for 1999. Her ble gjennomsnittspasienten satt til korrigert vekt 1,00, og vi kan for perioden 1999 til 2004 følge utvikling i ressurskrav knyttet til gjennomsnittspasienten ved hjelp av våre vektsett. Nivåforskjell mellom SAMDATAs korrigerte vektsett og ISF-vektene er om lag 1,243 (gjennomsnittspasienten i ISF materialet har vekt 0,797).

Ved eventuell innføring av nytt vektsett, nivåjusteres dette slik at gjennomsnittspasienten får samme korrigerte vekt som ved bruk av gammelt vektsett. Innføring av nytt vektsett vil derfor ikke medføre endring i sum antall korrigerte opphold for landet. For det enkelte HF kan vi imidlertid få endringer, men disse vil normalt sett være svært små.

Korrigerte opphold som benyttes i kapittel 9 og kapittel 10 inkluderer også utenlandske pasienter og pasienter uten kommunenummer. Disse pasientene blir ikke finansiert gjennom ISF.

Publisert 28. november 2005

                © SAMDATA 2007    |    samdata@sintef.no    |    Sidekart