Datagrunnlag bruk av tjenester

Datagrunnlag for pasientdata og analyser av "sørge-for"-ansvaret

Datagrunnlaget for analyser av bruk av somatiske spesialisthelsetjenester for 2004 i antall opphold. Forskjeller mellom datagrunnlag publisert av SAMDATA Somatikk, Norsk pasientregister og SSB.

2004

Døgnopphold

Dagbehandling innlagte

Dagbehandling poliklinikk

Polikliniske konsultasjoner

Datagrunnlag SSB (befolkningsstatistikk)

793 203

228 174

231 545

3 355 513

Friske nyfødte (DRG391)

41 622

60

0

0

Mork rehab.senter, Nevrohjemmet, Rehab.tj. Rogaland

2 229

1 294

11

1 500

Fødestuer, Hallingdal sjukestue

1 446

430

135

3 315

Spesialistpoliklinikk

 

 

831

7 508

Tallgrunnlag SAMDATA og NPR Somatikk 2004

Alle typer opphold

841 790

230 321

232 650

3 374 388


I likhet med tidligere år beskrives den samlede aktiviteten ved somatiske sykehus i Norge. Den samlede aktiviteten omfatter døgnopphold, dagbehandlinger (for innlagte og på poliklinikk) samt andre polikliniske konsultasjoner. Fra 2002 har vi inkludert opphold fra fødestuer (Ørland fødestue, Valdres fødestogo, Steigen fødestue, Andenes fødestue, Brønnøy fødestue, Nordkapp helsesenter, Hallingdal sjukestugu, Alta helsesenter, Helsesenteret Sonjatun, Fødestua i Midt-Troms og Tinn fødestue) og rehabiliteringsinstitusjoner (Mork rehabiliteringssenter, Rehabiliteringstjenesten i Rogaland og Nevrohjemmet rehabiliteringssenter). Dette er også inkludert i tallmaterialet for 2003 og 2004. Flere av fødestuene er nedlagt og hadde ingen aktivitet i 2004. Dette gjelder Andenes fødestue og Nordkapp helsesenter. 

Fra 2003 er også Nordåstunet er inkludert i data fra Haukeland og både dagkirurgi og fødsler utført på Hallingdal sjukestue er inkludert i data.

Friske nyfødte (DRG 391) også er inkludert. Inntil 2002 har friske nyfødte barn ikke blitt registrert i pasientdata fordi dette kunne sees som en dobbelt-telling i.o.m. at den fødende ble registrert. Etter innføringen av ISF var det imidlertid en sterk økning i DRG 390 (nyfødt, fødselsvekt minst 2500 g, med annet signifikant problem). Dette var i stor grad en ren registreringsendring ettersom det ikke kunne hevdes å være flere nyfødte med behov for medisinsk behandling enn tidligere. Fra 2002 ble derfor også friske nyfødte inkludert i DRG-systemet, og er dermed inkludert i pasientdata.

I 1998 ble Halden sykehus, Østfold sentralsykehus, Moss sykehus og Indre Østfold sykehus fusjonert til Sykehuset Østfold. Pasientdata i perioden 1999 til 2002 har derfor behandlet disse sykehusene som et sykehus, og overføringer mellom disse fire sykehusene ble aggregert sammen til ett sykehusopphold. I Vestfold ble Horten sykehus fusjonert med Vestfold SSH i1998, og sykehusene i Sandefjord og Larvik fusjonerte med Vestfold SSH i 2000. Fra 2000 er Sykehuset Vestfold derfor beskrevet som ett sykehus i SAMDATA.

Samlet antall opphold for Østfold og Vestfold HF 2002 avhengig av aggregering av opphold som 4 eller 1 institusjon.

Samlet antall opphold

(dag og døgn) 2002

Gruppert som 4 inst.

Gruppert som 1 inst.

Differanse

Totalt

Totalt

Totalt

Sykeh. Østfold, Askim

 

 

 

Sykeh. Østfold, Halden

2 560

 

 

Sykeh. Østfold, Moss

10 206

 

 

Sykeh. Østfold, Fr.stad

40 779

 

 

Totalt Østfold

55 965

54 426

1 539

Sykeh. i Vestfold, Larvik

7 778

 

 

Sykeh. i Vestfold, Horten

33

 

 

Sykeh. i Vestfold, Sandefj.

3 399

 

 

Sykeh. Vestfold, Tønsberg

33 880

 

 

Totalt Vestfold

45 090

42 387

2 703


Etter eierskapsreformen ble Sykehuset Østfold og Sykehuset Vestfold helseforetak med fire underenheter på samme måte som f.eks. Blefjell sykehus HF har tre underenheter (Kongsberg-, Notodden- og Rjukan sykehus). For Blefjell sykehus og de fleste andre helseforetak aggregeres ikke overføringer mellom underenhetene til et felles sykehusopphold, men telles som to eller flere sykehusopphold når pasientene overføres mellom disse enhetene. For å gjøre data mest mulig sammenlignbar finner vi det derfor ikke lenger naturlig å aggregere overføringer mellom enhetene i Østfold og Vestfold. For 2002 betyr dette at Sykehuset Østfold HF og Sykehuset Vestfold HF beskrives med henholdsvis 1539 og 2703 flere opphold enn i SAMDATA-rapport for 2002. Tabell v4.2 viser forskjellene i antall registrerte opphold for Vestfold og Østfold i 2002.

Det kan forøvrig også bemerkes at sykehusene i Østfold og Vestfold i alle år har vært registrert som fire enheter i ISF fordi de beregningene som lå til grunn for avtalen som ble laget ved innføringen av ISF hadde tatt utgangspunkt i fire enheter for hvert av disse fylkene.
P.g.a. ønsket om sammenlignbarhet er data fra tidligere år også endret og definert på tilsvarende måte. I flere av kapitlene i denne SAMDATA Somatikk-rapporten refereres det tall fra perioden 2000 til 2004. Når sykehusene Østfold og Vestfold inngår i disse tallene, er det dermed tatt utgangspunkt i antall opphold for Østfold og Vestfold aggregert til 4 institusjoner.

Andre endringer i pasientdata for 2004 knytter seg til at følgende nye institusjoner er inkludert i datamaterialet:

  • Trondheim spesialistlegesenter
  • Haugesund private sykehus
  • Norsk Idrettsmedisinsk institutt
  • Idrettsklinikken
  • Medi-3, Molde
  • Mjøskirugene
  • Bergen kirurgiske sykehus
  • Klinikk Stokkan, Tromsø
  • Colosseumklinikken, Stavanger
  • Moxness klinikken

SAMDATA versus ISF – Hvorfor er det ulike aktivitetstall?

Det er i dag flere publiseringskanaler for aktivitetstall ved de somatiske sykehusene. SSB, SAMDATA og NPR publiserer alle tall for samlet aktivitet ved sykehusene. I tillegg benytter også SINTEF Helse Pasientklassifisering og Finansiering (PaFi) pasientdata som grunnlag for beregning av ISF-refusjoner, og det kommer ofte spørsmål fra sykehusene om årsaken til at aktivitetstallene i SAMDATA Somatikk avviker fra aktivitetstallene som ligger til grunn for ISF-refusjonene. Vi vil derfor i dette avsnittet redegjøre for de forskjellene som eksisterer for aktivitetsdata for 2004.

Det er flere faktorer som forklarer disse forskjellene:
- Det er en del institusjoner eller enheter ved institusjoner som er inkludert i ISF-ordningen, men som ikke inkluderes i datagrunnlaget for kapittel 9 (Aktivitet og ressursbruk) i SAMDATA Somatikk. Alle enheter som inngår i ISF inngår imidlertid også i datagrunnlaget for kapittel 4 (Bruk av sykehustjenester).
- Det er en del institusjoner eller enheter ved institusjoner som inkluderes i datagrunnlaget for SAMDATA Somatikk, men ikke i ISF-ordningen.
- Noen opphold håndteres ulikt i SAMDATA Somatikk og ISF-ordningen.
- Pasienter som behandles ved sykehus i utlandet er ikke med i SAMDATA Somatikk, men er inkludert i ISF-ordningen.
- Opphold med manglende kommunenummer, deriblant utenlandske pasienter, er ikke med i ISF-ordningen, men er inkludert i datagrunnlaget for SAMDATA Somatikk.

Siden deler av datagrunnlaget tas ut før avdelingsoppholdene aggregeres til sykehusopphold og andre deler tas ut etter aggregering, vil det ikke være mulig på kort sikt å gi en tallmessig beskrivelse av de forskjellene som er presentert ovenfor.

Oppholdstyper og omsorgsnivå


SAMDATA Somatikk 2004 beskriver tre nivå av gjensidig utelukkende typer opphold:
1. Døgnopphold: Avsluttede opphold hvor overnatting finner sted på sykehuset eller hvor overnatting er planlagt ved innleggelse (opphold ved heldøgnsavdeling).
2. Dagbehandling: Behandling av pasient enten poliklinisk eller ved dagbehandling, innlagte. I SAMDATA Somatikk 2004 er begrepet dagbehandling benyttet som summen av:
a) Dagbehandling, innlagte: Planlagt innleggelse uten overnatting hvor pasienten behandles over en eller flere dager. Avsluttede behandlingsopphold med 0 liggedager.
b) Dagbehandling, poliklinikk: Polikliniske konsultasjoner for dagbehandling (dagmedisin og dagkirurgi) med refusjon gjennom ISF. De er skilt ut fra det totale antallet polikliniske konsultasjoner.
3. Andre polikliniske konsultasjoner: Betegner antallet polikliniske konsultasjoner som ikke utløser refusjon fra ISF (kontroller, undersøkelser, enklere behandlinger), men er finansiert gjennom Rikstrygdeverket. Som poliklinisk konsultasjon regnes bare konsultasjoner der pasienten ikke overnatter ved sykehuset, og der det er utløst en gyldig takst.

De definisjonene som er benyttet i SAMDATA Somatikk 2004 varierer noe fra de definisjonene som er brukt i den administrative definisjonskatalogen for somatiske sykehus. I denne katalogen benyttes begrepet dagopphold for å benevne det som her er kalt dagbehandling innlagte.

Denne inndelingen kan illustreres på følgende måte:

Omsorgsnivå

 

Behandlingsnivå

 

SAMDATA Somatikk 2004

INNLEGGELSE

 

Heldøgnsopphold

 

Døgnopphold

 

Dagbehandling innlagte

 

Dagbehandling

POLIKLINIKK

 

Dagbehandling v/polikl.

 

 

Andre polikliniske kon­sultasjoner

 

Andre polikliniske konsulta­sjoner

 

Døgnopphold som analyseenhet

I Norge, så vel som de fleste andre land, er det vanlig å benytte avdelingsopphold som registreringsenhet. Dette har sammenheng med at pasientens medisinske data er knyttet til oppholdet ved avdelingen som et selvstendig, avsluttet behandlingsopplegg. En innlagt pasient kan ha flere avdelingsopphold. Pasienter som blir overflyttet for eksempel fra kirurgisk til medisinsk avdeling før utskriving fra sykehuset, vil bli registrert som to avdelingsopphold med hver sine medisinske data (men som ett døgnopphold). Til hvert avdelingsopphold vil det (vanligvis) være knyttet en hoveddiagnosekode, mens operasjonskode(r) bare skal være knyttet til det avdelingsopphold der operasjonsseansen ble utført.

Spesialisering ved sykehusene finner sted gjennom oppdeling og seksjonering av avdelinger. Ved økt vekt på mindre enheter som økonomisk ansvarlige og som resultatenheter kan det ofte være hensiktsmessig å registrere pasientopphold på hver av disse enhetene. Vi kan spore en utvikling der stadig flere pasienter vil få flere avdelingsopphold ut fra en planlagt pasientflyt mellom sykehusenes avdelinger eller seksjoner.

Konsekvensene av en slik utvikling er at sykehusenes enheter får bedre data til å vurdere sin aktivitet, men at avdelingsopphold blir mindre egnet til sammenligninger mellom sykehus og geografiske områder. Fra og med statistikkåret 1992 har vi derfor benyttet avsluttede sykehusopphold (utskrivinger) som analyseenhet. Hvert opphold knyttes til den avdeling hvor pasienten har den tyngste kostnadsvekten ut fra DRG-systemet. I de tilfeller der kostnadsvektene er like, eller det mangler DRG-opplysninger, legges innleggelsen til den avdelingen som har lengst liggetid. Dette kan ved analyser på avdelingsnivå medføre en underestimering av antallet pasienter behandlet hvis man benytter sykehusopphold som datagrunnlag.

Pasient som analyseenhet

Analyseenhet pasient betyr her samme person ved samme sykehus og ved samme behandlingsnivå. Enheten beregnes ut fra pasientnummeret som følger hver utskriving eller konsultasjon. Pasientnummeret følger pasienten ved hver innleggelse eller polikliniske konsultasjon ved sykehuset. Anonymiseringen er imidlertid forskjellig sykehusene imellom. Dermed vil samme person kunne få et annet nummer ved eventuell innleggelse eller poliklinisk konsultasjon ved et annet sykehus. Ved bruk av pasient som analyseenhet vil vi få et bedre estimat for antall pasienter som får behandling ved sykehus og sannsynligheten for sykehusinnleggelse eller poliklinisk behandling avhengig av bosted.
Medisinske og kirurgiske dagbehandling
Inkluderer dagbehandling for innlagte og dagbehandling ved poliklinikk for både medisinske og kirurgiske DRG-er.

Uttak fra tallgrunnlaget

I tabelldelene sammenlignes regioner og foretaksområder. Det er et mål at tallene vi presenterer skal være mest mulig sammenlignbare. Med bakgrunn i dette tas noen registrerte avdelingsopphold ut fra datamaterialet. Dette er:
- opphold ved psykiatriske avdelinger
- ledsagere
- pasienter som er døde ved ankomst

Datakvaliteten vil avhenge av både kompletthet (lav andel med manglende data) og graden av pålitelighet (riktig registrering) for de enkelte variable. For de administrative variablene (kjønn, alder, bosted, liggedøgn) er registreringene for sykehus med elektronisk databehandling svært god og skal være 100 prosent pålitelig for døgnoppholdene og dagbehandlingene. I 2004 var det 28 opphold registrert i DRG 469 (ubrukbar som utskrivningsdiagnose) og det var bare 23 opphold med DRG 470 (ikke grupperbar på grunn av manglende opplysninger). Dette utgjorde 0,004 prosent av datamaterialet.

Polikliniske konsultasjoner

Ved innhenting av data fra sykehusene blir det også innhentet informasjon om forhold ved det enkelte sykehus som kan ha konsekvenser for registreringspraksis og datakvalitet. Datakontrollen ved inntak består av gyldighetskontroll, og kontroll av svingninger i konsultasjonsfrekvenser over året på institusjons- og avdelingsnivå. Denne kontrollen er i 2004 gjennomført av NPR. Der slike kontroller avdekker feil eller mangler blir det tatt ny kontakt med sykehusene. Der data mangler for hele eller deler av året for en eller flere poliklinikker blir data for vedkommende institusjon vraket, med mindre slike variasjoner skyldes nedleggelse av virksomhet eller oppstart av ny aktivitet.

Videre blir serviceavdelinger – røntgen og laboratorier, samt private og psykiatriske poliklinikker tatt ut. Frem til og med 1997 er disse avdelingene tatt ut på bakgrunn av registrert poliklinikkode. Innføringen av NPR-recorden medførte at feltet for poliklinikkode ble fjernet. I 2004 er de ovennevnte avdelingene tatt ut på avdelingskode når sykehuset selv har dokumentert innholdet på avdelingene. Konsultasjoner på nevnte avdelinger (røntgen og laboratorier) inkluderes hvis det er registrert minimum en gyldig takst i henhold til Rikstrygdeverkets takster for offentlige poliklinikker (undersøkelses- eller tilleggstakst). Kontakter via brev, telefon eller interne konsultasjoner regnes ikke som poliklinisk konsultasjon. Det var i den gamle NIS-recorden egne verdier i feltet konsultasjonstype som indikerte brev- og telefonkontakter. Disse verdiene ble fjernet med innføringen av NPR-recorden. Sykehusene har derimot startet registrering av disse pasientene med en egen verdi på samme felt. Etter vurdering av innholdet og volumet av konsultasjoner med denne verdien, sammenligning med 1997 og dokumentasjon fra sykehusene ble det valgt å ta ut kontakter med denne verdien.

Deretter kontrolleres det at den enkelte konsultasjon inneholder minimum en gyldig takst i henhold til Rikstrygdeverkets takster for offentlige poliklinikker. Konsultasjoner som ikke inneholder en gyldig takstkode ekskluderes. Registreringspraksis varierer institusjonene imellom, og ved mange av sykehusene registreres for lokale formål også virksomhet ved poliklinikkene som ikke utløser honorartakster fra Rikstrygdeverket (RTV). Det kan f.eks. dreie seg om sårskift eller andre tjenester som ikke utføres av leger. Dette er ikke inkludert i vårt materiale.

Publisert 17. november 2005

                © SAMDATA 2007    |    samdata@sintef.no    |    Sidekart