For å bidra til å løse fremtidens fôrmangel utvikler vi produksjonsteknologi og -biologi for marine arter på lavere trofisk nivå. I SINTEF jobber vi med mikro- og makroalger, dyreplankton og bunnlevende evertebrater, som har stort potensial for storskala dyrking i kontrollerte systemer.
Mikroalger er en samlebetegnelse på en stor gruppe mikroskopiske organismer i havet? som får energi fra sola til å vokse, slik som grønne planter på land. De kan benytte seg av oppløste næringsstoffer i avfallsstrømmer fra land- og havbruk til å produsere proteiner og fettsyrer (omega-3). Ved å dyrke mikroalger i avfallsvann fra land- og havbruk kan de produseres som fôr, samtidig som de fjerner eksempelvis nitrogen fra avløpsvann før det slippes ut.
Makroalger er tilsvarende godt egnet for produksjon av nye fôringredienser, og de har den fordelen at de kan produseres i store kvaliteter.
Høyere opp i næringskjeden finner vi dyr som ernærer seg av mikroalger og/eller andre oppløste partikler. Disse lever drivende i vann (dyreplankton) eller på havbunnen (bunnlevende evertebrater). Flere bunnlevende evertebrater har potensiale til å inngå i en sirkulær bioøkonomi (link til felles fagområde), der de kan utnytte næring i avfall fra land- og havbruk. Både disse og dyreplankton-arter oppkonsentrerer omega-3-fettsyrene de spiser. Ved å bruke dem som fôr, enten som levendefôr eller ingrediens, kan de bidra til å løse utfordringer knyttet til mangelen på viktige omega-3-fettsyrer.