Abstract
Taubanebukkene formidler byens gruvehistorie og er kategorisert som kulturminner. Grunnet varmere klima vil temperaturene i bakken øke og det aktive laget nå dypere. Dette fører til økte setninger og deformasjoner når permafrosten smelter. For å bevare kulturminnene er det, ved flere tilfeller, behov for rehabilitering av fundamentene. De økte temperaturene må taes hensyn til ved refundamentering av taubanebukkene. I denne oppgaven ønsker vi å beskrive ytelsen til de originale fundamentene ved økt aktivt lag, og sammenligne dem med en alternativ løsning, pele fundamentering. De originale fundamentene har en dybde på 1.5-3.0 m avhengig av størrelse på taubanebukken. Innen 2030 forventes det at temperaturen under de originale fundamentene vil øke og dermed nærme seg 0 ◦C. Våre beregninger viser at tykkelsen av det aktive laget vil, innen 2040, ha en minimums dybde på 1.5 m, som tilsvarer dybden av de grunneste taubane fundamentene. I løpet av de neste 40 årene vil det aktive laget øke til ca. 4 m, og temperaturen ved 10 m dybde vil være mellom −1 ◦C og 0 ◦C. Simuleringen indikerer et stort skifte i tykkelsen av det aktive laget rundt år 2060, ettersom endringer i det hydrologiske regimet bidrar ytterligere. En foreslått løsning vil være å rehabilitere med pele fundamenter. En standard pel med lengde 10 m vil ha setninger nær 5 cm i 2040, i jordtype sand og leire. En standard pel på 10 m vil ikke fungere godt etter 2040, grunnet temperaturer over −1 ◦C langs pelen, lengre peler er da anbefalt for å opprettholde nødvendig kapasitet. Grunnet økte temperaturer, som fører til økt aktivt lag og varmere permafrost temperaturer, anbefales det å gå vekk fra den originale fundamenteringsmetoden. Ved sammenligning av original fundamentering og pele fundamentering er peler anbefalt grunnet de fremtidige scenarioene.