Abstract
Sektorer som opererer i skjæringspunktet mellom digitale og fysiske domener blir stadig mer sammenkoblet for å forbedre effektivitet og produksjon. Samtidig fører dette til en større angrepsflate som kan utnyttes av trusselaktører. Cyberhendelser som rammer industrielle systemer kan få fysiske konsekvenser, inkludert tjenesteavbrudd, miljøskader, skade på utstyr eller, i verste fall, liv og helse. Som følge av dette bør organisasjoner med ansvar for kritisk infrastruktur styrke samspillet mellom sikkerhetsrelaterte (eng. safety) og sikringsrelaterte (eng. security) beredskapsprosesser for å kunne forberede seg på, håndtere og lære av slike hendelser.
Til tross for dette er aktiviteter innen sikkerhet og sikring ofte organisert som separate domener med ulike prioriteringer, prosedyrer, teknologier og kulturer. Slike organisatoriske siloer hemmer koordinert hendelseshåndtering og begrenser læring på tvers av domener. Samtidig har utviklingen av regelverk innen cybersikkerhet og forventninger til industrielle selskapers evne til å overvåke cybersikkerhet bidratt til en økende utbredelse av monitoreringssentre for industrielle systemer (OT SOC). Imidlertid innebærer integreringen av slike tjenester i prosedyrer for hendelseshåndtering både tekniske og organisatoriske utfordringer.
Med utgangspunkt i et industriperspektiv fra norsk olje- og gassnæring rapporterer denne avhandlingen om hvordan beredskapsprosesser innen sikkerhet og sikring kan integreres gjennom en samlet beredskapsrespons (eng. Joint Incident Response (JIR)). Videre undersøker arbeidet hvordan industrielle virksomheter både kan velge og integrere OT SOC-tjenester i en slik integrert beredskapsprosess. Arbeidet er forankret i en pragmatisk forskningstilnærming og benytter ulike datainnsamlingsmetoder på tvers av flere delstudier, blant annet ekspertintervjuer, dokumentanalyser, workshops, spørreundersøkelser og observasjoner for å forstå utviklingen og bruken av metoder knyttet til JIR. Dataene ble analysert ved hjelp av kvalitativ koding og statistiske analyser.
Funnene viser store kulturelle og organisatoriske skiller i sikkerhets- og sikringsmiljøene og at industrielle virksomheter trenger å utvikle forståelsen og samhandlingen mellom disse. For å støtte integreringen bidrar arbeidet i avhandlingen med en empirisk validert taksonomi for roller og ansvarsområder for en samlet beredskapsrespons, et modellbasert rammeverk for utvikling av samlede beredskapsplaner, samt eksemplifisering av hvordan slike planer kan brukes til øvelser. Disse bidragene gir praktiske verktøy for å identifisere relevante aktører, strukturere samhandling og tydeliggjøre ansvar på tvers av sikkerhet, sikring, informasjonsteknologi, operasjonell teknologi (OT) og eksterne sikkerhetstjenesteleverandører.
Videre indikerer forskningen at valg av OT SOC-tjeneste avhenger av organisatoriske faktorer som virksomhetens størrelse, operasjonelle behov, monitoreringsformål, tilgjengelige
ressu-rser og ønsket grad av samarbeid med internt personell. I tillegg identifiserer funnene onboarding som en kritisk prosess for å integrere monitoreringsressurser i de samlede beredskapsplanene. Derfor har det også blitt utviklet et rammeverk for onboarding som utvider den eksisterende litteraturen med OT-spesifikke behov.
Avhandlingen bidrar til å videreutvikle det fremvoksende forskningsfeltet som omhandler integreringen av beredskapsprosesser innen sikkerhet og sikring ved å foreslå organisatoriske retningslinjer og rammeverk for industrielle virksomheter. Den bygger videre på eksisterende forskning ved å øke forståelsen av samarbeidet mellom sikkerhets- og sikringsaktører i
håndter-ingen av cyberhendelser med fysiske konsekvenser.