Abstract
Presentasjonen tok for seg hvordan «usynlige reisende» – grupper som ikke fanges opp eller er underrapportert i reisevaneundersøkelser – skaper systematiske skjevheter i mobilitetsdata. Dette kan føre til usikre analyser og feilaktige beslutningsgrunnlag, og krever smartere metoder, alternative datakilder og tydelig kommunikasjon av usikkerhet for mer helhetlig transportplanlegging.