Sterk vekst i den somatiske spesialisthelsetjenesten 2002-2006
Utviklingen i den somatiske spesialisthelsetjenesten i perioden 2002-2006 har vært preget av sterk vekst. I 2006 brukte man 15 prosent mer penger og tre prosent flere årsverk på å gjennomføre 21 prosent flere opphold og produsere 13 prosent flere DRG-poeng enn i 2002.

I løpet av den samme femårsperioden har den gjennomsnittlige ventetiden ved de offentlige sykehusene blitt relativt klart redusert. Den overordnede fordelingen av ventetid har imidlertid ikke endret seg dramatisk. Dette kan indikere at nedgangen i ventetid først og fremst reflekterer at det er færre som venter svært lenge heller enn at det har skjedd en dyptgripende reduksjon i den generelle ventetiden. Pasienter som hadde blitt tildelt rett til helsehjelp, ble behandlet dagkirurgisk eller hadde høy alder hadde mindre sannsynlighet for å vente lenge på operasjon ved offentlige sykehus i 2006. Pasienter bosatt i områder med universitetssykehus hadde høyere sannsynlighet for å vente lenge, når disse sammenlignes med pasienter som sokner til andre typer sykehus. Pasienter behandlet ved private sykehus og klinikker er da holdt utenfor, ettersom det ikke finnes tilgjengelig ventetidsinformasjon for disse.

Antall døgnopphold som ble etterfulgt av en reinnleggelse (øyeblikkelig hjelp-innleggelse innen 30 dager etter forrige utskriving) har økt med 28 prosent fra 2002 til 2006. Økningen for opphold som ikke ble etterfulgt av reinnleggelse tilsvarte i samme periode 11 prosent. Fra 2005 til 2006 hadde sykehusene med størst relativ endring i liggetid også størst relativ endring i andel reinnleggelser. På pasientnivå var det imidlertid blant pasienter med relativt sett lengst liggetid at man i 2006 registrerte flest reinnleggelser.

Fra 2003 til 2006 økte kostnadseffektiviteten innenfor somatisk spesialisthelsetjeneste på nasjonalt nivå med to prosent. Den beregnede kostnadseffektiviteten for helseforetak uten omfattende universitetsfunksjoner økte med fem prosent i samme periode, mot en reduksjon på tre prosent for helseforetak uten omfattende universitetsfunksjoner. Utviklingen i kostnadseffektivitet varierer også mellom regionene. Mens Helse Sør og Helse Vest hadde en vekst på fem prosent, hadde Helse Midt-Norge en reduksjon på fire prosent.

For pasienter med kroniske hoveddiagnoser har det totale antallet kontakter med spesialisthelsetjenesten gått ned fra en andel av alle kontakter på 17,2 prosent i 2002 til 15,5 prosent i 2006. Pasienter med kroniske hoveddiagnoser har med andre ord ikke økt sin andel av aktiviteten i spesialisthelsetjenesten i forhold til de øvrige pasientene.

Antallet konsultasjoner utført av private avtalespesialister er stabilt fra 2005 til 2006, mens denne gruppens ISF-aktivitet reduseres noe. Helse Øst står for nesten halvparten (45 prosent) av konsultasjonene. De geografiske forskjellene i totale forbruksrater utjevnes imidlertid noe når man ser ratene for konsultasjoner hos privat avtaleprakisis og konsultasjoner ved offentlig poliklinikk i sammenheng.

Forbruket av elektiv kirurgi og dagkirurgi ved private kommersielle sykehus har vært preget av relativt stor vekst fra 2002-2004. Trenden stoppet imidlertid opp fra 2005, og fra 2005 til 2006 gikk både elektiv kirurgi og dagkirurgi-andelene markant ned. Disse endringene kan ses i sammenheng med de politiske signalene gitt gjennom Soria Moria erklæringen i 2005, og de påfølgende bestillerdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene.

Det var en liten nedgang i bruk av lokalsykehus fra 2002 til 2006. Dette innebærer ikke at det var færre pasienter på lokalsykehusene i 2002 enn i 2006, men at lokalsykehusenes andel av aktivitetsøkningen har vært mindre enn for andre sykehus. Bruken av lokalsykehus varierte betydelig mellom regionene og var lavest for pasienter bosatt i Helse Sør og Helse Vest. Bruk av lokalsykehus ved indremedisinsk behandling øker med økende alder hos pasientene, mens sannsynligheten for bruk av lokalsykehus ved kirurgisk behandling, og særlig planlagt kirurgisk behandling, er like høy for eldre som for yngre pasienter.

Les mer fra rapporten eller last den ned.

Publisert 9. november 2007

                © SAMDATA 2007    |    samdata@sintef.no    |    Sidekart