For å sikre god kontakt mellom redskap og havbunn sørger man for at både tråldører og bunngir har stor nok vekt. For lett redskap gir dårlig fiskeeffektivitet mens tyngre redskap øker friksjonskraft mot bunnen. Høy friksjonskraft gir tauemotstand og dårlig energieffektivitet. Enkelte fiskefelt har relativt flat bunntopografi mens det andre steder er mer ulendt. I slike områder er det vanlig å bruke tyngre redskap slik at trålen holder seg stabil på bunnen.

Selv om fiskerne har god kjennskap til bunnforholdene på fiskefeltene er det for prosjektet viktig å tallfeste karakteristiske egenskaper til bunnsedimentene på forskjellige fiskefelt. Slik informasjon innhentes fra MAREANO-programmet, og skaleres til en modellstørrelse som passer våre laboratorier. Her vil man gjøre systematiske slepeforsøk med forskjellige tråldører og bunngir for å kartlegge hvordan forskjellige vinkler mot sleperetning, vekt og bunnfriksjon påvirker tauemotstanden og trålens geometri forøvrig