Det vil være en umulig oppgave å gjøre eksperimenter med alle tenkelige konfigurasjoner av et trålsystem fordi det består av mange komponenter i forskjellige varianter. Beregningsmodeller er da svært egnet til å vurdere konsekvensen av å f.eks. endre rigging på en trål.
Beregningsmodeller kan tilpasses til eksperimentelle resultater fra modellforsøk med f.eks. trålnøter eller tråldører. Dersom fiskerne ønsker å gjøre endringer på redskapen i forhold til eksperimentene kan beregningsmodeller forutsi hvilke konsekvenser dette får for trålsystemets geometri og tauemotstand.
Tenk deg at skipperen syns at avstanden mellom tråldørene er for liten, og ønsker å øke spredekraften på disse. Med enkle håndgrep kan han bruke beregningsmodellen til undersøke hvordan endringen f.eks. påvirker høyden på trålåpningen, tauemotstanden og energiforbruket. Slike verktøy vil sette fiskerne i stand til å optimalisere redskapen med hensyn til energiforbruk.
Publisert 2. august 2006
Eksperiment (øverst) og beregningsresultat for bunntrål sett forfra.