For å forbedre kvalitet og forutsigbarhet i kimplanteproduksjonen er det gjort forsøk med utsett i sjøanlegg av sukkertare-kimplanter av ulik alder for å evaluere hvor lang landbaserte fasen bør være (WP1).

For søl er det gjort fremskritt som kan muliggjøre oppskalert produksjon av kimplanter på tau, men det er utfordringer knyttet til forutsigbart sporeslipp og kontaminering. Prosjektet har gjennomført Norges første dyrking av søl i sjøanlegg , med utsett av tau og nett med kimplanter i februar 2018. Plantene vokste sakte i starten men hadde god tetthet på nettene og nådde lengder på 15-20 cm i juni.

Det har blitt utviklet bildeanalysemetoder for telling av kimplanter på påsådd materiale før utsett i sjø (WP1 og WP5).

Det har blitt gjennomført et N-opptaksstudie i sukkertare med unge (8-12 cm i lengde) N-mettede og N-sultede planter som fikk seks konsentrasjoner av nitrat (NO3) og ammonia (NH4), i tillegg til et preferansestudiet med en miks av begge (tre ulike forsøk) (WP2). Resultatene er under bearbeiding og det er publisert en MSc oppgave: "Characterization of the initial ammonium uptake in Saccharina latissima: Possible implications for an IMTA system with intensive salmon farming" av V.R. Dahlen.

Det er utført et feltforsøk på effekt av utsettdato (februar, april og mai) av sukkertare knyttet til vekst, internt nitrat-N, C/N og begroing i Tromsø (WP2). Det ble målt lengde, bredde, vekst, lys, temperatur, nitrat i sjøvann og tatt prøver til internt nitrat-N og C/N. Forsøket er i sluttfasen. Foreløpige resultater viser at utsettstidspunkt påvirker vekst og begroing.

Det er gjennomført et regionalt måleprogram med sukkertare (WP2). Påsådde tau med kimplanter ble produsert og sendt fra SINTEF Sealab til 10 deltagerne for utsett av stedegne planter i sjø februar 2017. Registreringer ble gjort fra april til september 2017, og biomasse ble innsamlet fra to ulike dyp. Kjemiske analyser av aminosyrer, tungmetaller, CN, internt nitrat, aske og tørrstoff er ferdig analysert, og analyse av karbohydrater og begroingsdata pågår. Resultater fra analyser er under bearbeiding og det er publisert to MSc oppgaver: "Morfologiske relasjonar til dyrka Saccharina latissima ved tre stasjonar langs Norskekysten" av S. Foldal og "The effects of variable environmental conditions on growth, nutritional state and protein content in cultivated Saccharina latissima in Norway" av G.E. Brodahl. Resultatene vil bli brukt til å forbedre vekstmodellen for sukkertare i SINMOD.

Det er samlet inn prøver av sukkertare til populasjonsgenetikk-analyser (WP3) langs norskekysten og fra indre fjord til ytre kystsone av Sognefjorden, samt fra Hardangerfjord og kystsonen mellom de to fjordene for å studere grad av sammenheng mellom lokalpopulasjon og gen-flyt i en fjord. Det har blitt gjort mikrosatelitt-analyser og resultater er under bearbeidelse. Det vil også bli laget RNA-bibliotek og transkripsjonsanalyser av prøver fra et common-garden forsøk med sukkertare fra Tromsø, Trondheim og Bergen.

En avansert modell for lysskygging mellom tareindivider i en tarekultur har blitt implementert i SINMOD (WP4).

Neste generasjons tarespinner for in-situ bruk til utsett i sjø har blitt videreutviklet (WP5). Arbeidet på FoU-behovene for en industriell produksjonslinje for kimplanter har blitt fullført. Se rapporter om dette, automatisering av påsåingssystemer og animasjon av et nytt produksjonskonsept for storskala tareproduksjon, SPOKe på www.macrosea.no. Designelementer for utsett og festing av tau har blitt videreutviklet og en masteroppgave innen robotisering av utsett og høsting har startet.

For å måle dragkrefter på tare og utvikle en numerisk modell ble det i 2017 utført slepeforsøk med kunstige 'sukkertare'planter på NTNU (WP6). Dragkrefter ble målt ved forskjellige hastigheter og bevegelser av de kunstige tarebladene ble filmet med undervannskamera. I 2016 og 2017 ble det gjennomført slepeforsøk av tau med tareplanter i sjø. I 2016 ble et tau med sukkertare festet til en rigid ramme montert til baugen av et fartøy, mens det i testene i 2017 ble montert på en flåte som ble tauet 100 meter bak fartøyet. Krefter og tauehastigheter ble målt både i 2016 og 2017.

I 2018 ble det gjennomført slepeforsøk med dyrket sukkertare (middels store og store planter) på tau med forskjellige konstante hastigheter i en dokk med sjøvann. Slepehastighet, dragkrefter og strekkrefter i taretauet ble målt. Data fra testene vil benyttes for å utvikle en modell for hydrodynamisk motstand på sukkertare.