Til hovedinnhold

På oppdrag fra Husbanken har SINTEF Byggforsk laget rapporten "Systematisering av erfaringer med passivhus". Rapporten gir en systematisk oversikt over erfaringer med passivhusboliger, både i Norge og i andre land. Utredningen bygger på en gjennomgang av eksisterende litteratur samt nærmere analyse av noen utvalgte norske prosjekter.

Rapporten konkluderer med at passivhus i hovedsak har de samme utfordringene som andre nyere boliger etter Byggteknisk forskrift. Passivhus som et helhetlig, stedstilpasset konsept medfører imidlertid større kvalitetssikring ved prosjektering og bygging, og konseptet er mer robust for å takle ulike brukervaner. I Norge er forskjellen mellom aktuelle forskriftskrav og krav til passivhus mye mindre enn i andre land, slik at konseptet lettere bør kunne tas i bruk av vanlige aktører i bransjen. 

Erfaring fra prosjektering og byggeprosess
Erfaringer viser at god og jevnlig oppfølging på byggeplassen er nødvendig og må kunne bygge på presist formulerte krav samt detaljerte tegninger og beskrivelser. Prosjekteringen må inkludere korrekte og nøyaktige energiberegninger under reelle forutsetninger som klima på byggested. Konvensjonelle forenklede beregningsprogrammer er ikke egnet.

Planleggings- og optimaliseringsprosessen kan være mer krevende i Norge enn i Mellom-Europa ettersom mange aktører ikke er vant til nye tekniske løsninger og ikke alle komponenter er tilgjengelig i introduksjonsfasen av passivhus. Erfaringene med norske passivhusprosjekter viser at byggevareprodusentene kan være viktige samarbeidspartnere for å finne gode tekniske løsninger. 

Byggskader og helserisiko
Studier fra andre land viser at konsentrasjon av muggsopp er lavere i passivhus enn i konvensjonelle bygg. Disse funnene henger tett sammen med bruken av balansert mekanisk ventilasjon. Noen studier refererer også bedring i selvrapportert helse hos beboerne. Ingen studie rapporterer spesielle byggskader eller større behov for vedlikehold av bygningskroppen i passivhus. 

Gjennomsnittlig energibruk og variasjoner i energibruk
Norske og utenlandske studier viser at energibruk i mange lavenergi- og passivhus avviker i forhold til energiberegninger; noen er bedre og noen er verre enn forventet. Det er lite som tyder på at avvikene er større i passivhus enn i andre undersøkte hus. I studier som sammenligner passivhus og andre lavenergihus, har passivhus gjennomgående lavere energibruk.

Flere beboere velger en høyere innetemperatur enn den som er lagt inn i energiberegningen. Dette øker forbruket noe. Tilsvarende gjelder om beboere sover med åpent vindu på soverommet, men passivhuskonseptet er robust og fungerer også med slike brukervaner. Energiforbruket er likevel betydelig lavere enn i konvensjonelle nye bygg.

Brukervennlighet
Norske og utenlandske brukerevalueringer av passivhus viser at inneklima er godt, og rapportert som bedre enn i konvensjonelle boliger. Brukerevalueringer som sammenligner passivhus med konvensjonelle boliger, viser at konvensjonelle boliger oppleves varmere på sommertid enn passivhus.

Problemer med overtemperatur ser ut til i første rekke å være knyttet til store glassflater og manglende solskjerming, og til dels dårlige muligheter for vinduslufting – ikke til passivhuskonseptet som sådan. Tvert imot: I passivhus kan en bevisst prosjektering for å redusere varmetap fra tekniske anlegg bidra til å redusere overtemperaturproblemer.

God informasjon om bruk og drift av tekniske anlegg i et passivhus er avgjørende for effektiv bruk av bygningen. Dette gjelder imidlertid alle boliger som har balansert ventilasjon eller utstyr som varmepumper og solfangere.

Erfaringer fra markedsføring og salg
Erfaringer fra markedsføring og salg viser at passivhus i hovedsak selges som andre boliger på bakgrunn av lokalisering, planløsning, estetikk og lignende. Energieffektivitet er oftest kun en bonus for beboerne. Enkelte studier kan tyde på at energieffektiviteten blir et viktigere salgsargument framover. Merkostnader for passivhus kan ligge på ca 5-10 %, avhengig av hvilken standard som er sammenligningsgrunnlag.

Passivhus kan til og med ha lavere kostnader enn lavenergiboliger med noe høyere energibehov fordi disse trenger et mer komplekst oppvarmingssystem. Merkostnader for passivhus og tilhørende komponenter blir mindre etter hvert som passivhus får en større markedsandel og aktørene har lært av bygde prosjekter.

Forsker Michael Klinski

Kommunikasjonsrådgiver
Kathrine Nitter