Til hovedinnhold

Vår historie

Vår historie

Etablering og formål

SINTEF ble etablert i 1950 av Norges tekniske høgskole (NTH), som i dag er del av NTNU. Det fulle navnet var, inntil en vedtektsendring i 2008, "Selskapet for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole". I dag er SINTEF organisasjonens fulle navn.

SINTEF er et allmennyttig forskningsinstitutt. Formålet er å bidra til utvikling av samfunnet gjennom å utføre forskning innenfor naturvitenskap, teknologi, helse- og samfunnsfag i samarbeid med NTNU.

SINTEF har ikke erverv som formål.

Pionertida. I 1954 hadde SINTEF seks avdelinger. Her pågår smelteforsøk i en lysbue-stålovn. Foto: SINTEF

Vekst og utvikling

SINTEF ble etablert fordi professorer ved NTH så muligheter for å bygge opp en oppdragsforskningsvirksomhet, og benyttet SINTEF som instrument. Aktivitetene ble organisert som SINTEF-avdelinger med den stedlige professor som leder. Slik utviklet SINTEF seg frem til 1980.

SINTEF hadde sin kraftigste vekstperiode på 1970-tallet. Dette hadde sammenheng med det voksende teknologibehovet i den unge, norske oljenæringen. Store nasjonale laboratorier som Havlaboratoriet og Flerfaselaboratoriet så dagens lys på denne tiden.

De såkalte goodwill-avtalene ga Trondheims-miljøet et løft. Utenlandske oljeselskaper ble oppmuntret til å legge forskningsaktivitet til Norge, og NTH/SINTEF posisjonerte seg godt. Goodwill-perioden løftet NTH/SINTEF til et høyt, internasjonalt nivå, teknologisk sett.

I 1980 ble SINTEF omgjort til en næringsdrivende stiftelse og profesjonalisert som organisasjon. Den gamle modellen med NTH-professoren som SINTEF-leder gikk ut, selv om noen fortsatte i doble roller. I hovedsak hadde SINTEF nå egne ledere.

Konsernet SINTEF ble etablert midt på 80-tallet, da tre nye institutter ble lagt inn under SINTEF-paraplyen. Norges Skipstekniske Forskningsinstitutt (MARINTEK), Elektrisitetsforsyningens Forskningsinstitutt (EFI) og Institutt for Kontinentalsokkelundersøkelser (IKU) ble gjort om til aksjeselskaper med SINTEF som største eier. Et fjerde aksjeselskap, SINTEF Fiskeri og havbruk, ble opprettet i 1999. SINTEF Byggforsk AS ser dagens lys 1. januar 2006.

Inn i oljealderen: Eksperimenter i dette SINTEF-laboratoriet sto sentralt da norske forskere utviklet flerfaseteknologien. Den er blant annet brukt til å bygge ut olje- og gassfelt som ellers ikke ville vært lønnsomme. Foto: SINTEF / L. Killingberg

Samfunnsfagene kommer

Den samfunnsfaglige satsingen i SINTEF startet allerede på 1970-tallet, med opprettelsen av Institutt for Industriell Miljøforskning (IFIM). Sikkerhetsforskning ble oppbygd i takt med behovene på sokkelen. Senere kom flere andre miljøer til. I 1996 ble de samfunnsfaglige miljøene samlet under paraplyen SINTEF Teknologiledelse.

SINTEFs satsing på helse startet omtrent på samme tid, med Norsk institutt for sykehusforskning som første enhet. På 1980-tallet ble det bygd opp en aktivitet på medisinsk teknologi i samarbeid med Regionsykehuset i Trondheim (nå St. Olavs Hospital) og Det medisinske fakultet ved NTNU. Instituttet SINTEF Unimed (senere SINTEF Helse) ble etablert i 1992.

Teknologi på lag med livet: Samarbeid mellom medisinere og teknologer i Trondheim har resultert i hjelpemidler som muliggjør hjerneoperasjoner med minimale inngrep. Foto: SINTEF / Ole Hesledalen

Nasjonal og internasjonal rolle

Sentralinstituttet for industriell forskning (SI) i Oslo, ble innlemmet i SINTEF i 1993. SI ble i likhet med SINTEF etablert i 1950, som ledd i gjenreisingen og utviklingen av industrien etter 2. verdenskrig. SI utviklet en industrinær kultur som ga sterke industrielle ringvirkninger, og som gjorde at instituttet vokste raskere enn SINTEF de første årene. Etter fusjonen fikk SINTEF en tydeligere nasjonal posisjon, som også omfattet en samarbeidsflate mot Universitetet i Oslo (UiO).

De senere år har SINTEF etablert kontorer i Bergen og Ålesund, datterselskaper i Tromsø, Mo i Rana og Raufoss samt en forskningsstasjon på Svalbard. Internasjonalt er SINTEF representert i Houston, USA; Rio de Janeiro, Brasil; Puerto Varas i Chile og i Hirtshals, Danmark.

Reorganisering og markedsorientering

I 1996 ble SINTEF reorganisert til 12 institutter med relativt stor autonomi. Hvert av disse ble ledet av en direktør med eget styre.

I 2004 og 2007 ble SINTEF reorganisert på ny. En ny hovedstrategi ble vedtatt i 2007 etterfulgt av nye vedtekter i 2008. I dag består SINTEF av åtte forskningsinstitutter, som i hovedsak er definert etter bransjer og verdikjeder i markedet. Disse er SINTEF Byggforsk, SINTEF IKT, SINTEF Materialer og kjemi, SINTEF Teknologi og samfunn, SINTEF Energi, SINTEF Fiskeri og havbruk, SINTEF Petroleum og MARINTEK. I tillegg kommer SINTEF Holding, som samler oppstartbedrifter og strategiske selskaper eid av SINTEF.

I 2014 vedtok SINTEF en ny strategi, med stor vekt på samfunnsoppdraget og styrken ved å ta i bruk den beste kompetansen i "Ett SINTEF". Hovedmålet er å være et verdensledende forskningsinstitutt.

Forskningsglimt