Til hovedinnhold

Sensor redder liv i trafikken

Sensor redder liv i trafikken

Forskningssjef

Liten trykkmåler gjorde Norge til storprodusent av airbag-sensorer.

BESKYTTET NÅR DET SMELLER: Denne airbagen er utløst ved hjelp av norsk mikroelektronikk. På 1990-tallet ble Horten-bedriften SensoNor en av verdens ledende produsenter av akselerometre/kollisjonssensorer til kontrollmoduler for kollisjonsputer i biler. Foto: SensoNor

Fylt av ferske impulser fra USA, etablerte pionerer ved SI (nåværende SINTEF i Oslo) et fagmiljø innen mikroelektronikk tidlig på 1960-tallet. De laget sin første transistor i 1962, og litt etterpå sin første integrerte krets.

I mellomtida hadde de også utviklet den såkalte "SI-bjelken", hovedbestanddel i en ny trykkmåler – en ørliten silisiumstav, utstyrt med fremmedatomer på "transistorvis". Bjelken ble industrialisert av Aker-gruppen. Dette førte til etablering av selskapet Akers Electronics (AE) i Horten i 1965 (seinere omdøpt til AME - Aksjeselskapet Mikro-Elektronikk).

Ut av AME sprang bedriften Sensonor i 1985 – en bedrift med blikk for bilindustriens behov.

Sanseapparat varsler om bråstans

Den lille bjelken fra SI brakte det nyetablerte selskapet raskt inn på markedet for airbag-sensorer – "sanseapparatet" som varsler kollisjonsputer om bråstans.

Bjelken var kjernen i en første generasjon airbag-sensorer som Sensonor leverte til Mercedes på slutten av 1980-åra. Med dette ble Horten-bedriften først i verden med elektroniske airbag-sensorer.

I 1992 lanserte Sensonor sin andre generasjon krasjsensorer. Den nye sensoren var bygget rundt en videreutviklet bjelke som var velegnet for masseproduksjon. De neste åtte årene leverte Horten-bedriften 33 millioner slike sensorer til bilindustrien.

Sensor "ser" dekktrykket

Sensonor har samarbeidet nært med SINTEF i alle år. Bedriften ble en betydelig aktør globalt innenfor produksjon av Mikro-Elektro-Mekaniske-Systemer (MEMS).

Selskapet var først ute med sensorer som måler dekktrykket i biler. Selskapets dekktrykksensorer finnes i dag i mer enn 60 millioner biler. Sensonor sto også bak den første MEMS-gyroen som ble produsert i store volum.

Selskapet endret i 2009 kurs mot høypresisjonssensorer – med gyroer som første fokusområde. I 2012 gikk Sensonor konkurs. Selskapet ble reetablert etter tre uker og har fortsatt gyroer som prioritert område. Disse brukes til stabiliseringsformål og til nøyaktig navigasjon til lands, til vanns og i lufta. 

Vestfold – Norges Silicon Valley

  • Nylig hjemkommet fra USA, bygget nordmannen Olaf Stavik (1927-2011) opp et fagmiljø i mikroelektronikk ved SINTEF i Oslo tidlig på 1960-tallet. Deretter sto han sentralt under oppbyggingen av mikroelektronikk-industrien i Vestfold.

  • For sin rolle som gründer, mottok Stavik Kongens fortjenstmedalje i gull i 1997.

  • Anbefalingsbrevet som utløste overrekkelsen, kom fra industrifolk i Horten. Brevet listet opp selskapene AME, AME Space, Sensonor, Getech og Borre Mikrokomponent. "Ingen av disse bedriftene, som midt på 1990-tallet teller mer enn 500 ansatte, hadde eksistert uten Olaf Staviks pionérinnsats", fastslo forslagsstillerne.