Til hovedinnhold
Hamsunsenteret har vunnet flere nasjonale og internasjonale arkitekturpriser, og ble i juni 2011 tildelt Statens byggeskikkpris. Arkitekt: Steven Holl. Foto: Ernst Furuhatt / Nordlandsmuseet

Få påmeldte har medført at arrangørene, NTNU, AHO og SINTEF Byggforsk, har besluttet å utsette konferansen til neste år.

– Vi har fulgt suksessoppskriften som ga 600 deltakere på Passivhuskonferansen i vår. NTNU har også gjort en solid markedsføringsjobb. Det samme har NAL/Arkitekturens år. Kanskje er temaet for smalt, kanskje har vi druknet i alle de andre arrangementene, sier forskningssjef Kim Robert Lisø ved SINTEF Byggforsk.

Arkitekturpraksis i endring
Utfordringer som globalisering, klima- og demografiske endringer, sammen med den økende endringstakten i samfunnet, skaper behov for et felles kompetanseløft og løsninger som møter komplekse og tverrfaglige problemstillinger.

– Arkitekturen vil bli preget av klimautfordringene de neste tiårene. Tiltak og virkemidler for mer bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø blir derfor viktig, sier dekan Tore Haugen ved NTNU/Fakultet for Arkitektur og billedkunst, og får støtte av Lisø.

– Bærekraft er å legge til rette for fremtidens generasjoner, og handler helt enkelt om å forvalte våre ressurser til beste for oss selv og våre barn og barnebarn. Bærekraftig utvikling beskriver dermed hvordan miljømessig, økonomisk og sosial utvikling er knyttet sammen. Dette må også være en grunnstein for byggenæringen. Vi ønsker å bidra til at næringen kan levere funksjonelle, bærekraftige byggverk med høy arkitektonisk kvalitet – bygg som har lavest mulig ressursbruk og klimapåvirkning, sier Lisø.

Å redusere energibruken, som et kraftig bidrag for å redusere klimagassutslipp, er en av de største utfordringene verden står overfor i dag.

– Bare i Norge vil energieffektivisering i bygg bidra til bedre sikkerhet i elforsyningen, frigjøring av energi, mindre behov for ny utbygging av kraftproduksjon og overføringslinjer. Et endret klima vil også påvirke hvor vi kan bosette oss, og vil ha betydning for arkitekturen. Det vil påvirke både hvordan og hvor vi bygger i framtiden, men også det som allerede er bygget, sier Lisø.

Arkitektur og klima
– De fleste områder SINTEF Byggforsk og NTNU jobber med innefor miljøområdet er klimarelatert, og handler om å redusere utslipp av klimagasser. Bevisstheten omkring byggenæringens klima- og miljøutfordringer har økt kraftig det siste tiåret, fra omtrent å være fraværende til å være en utfordring næringens mange aktører ønsker og evner å ta på alvor, sier Lisø.

Klimatilpasningsutvalget ga i fjor et bilde av hvilke konsekvenser klimaendringer kan få for samfunn og næringsliv. Utredningen konkluderer med at regelverk og standarder er gode rammeverk, men at det fortsatt mangler noe på etterleving og kompetanse i byggenæringen.

– Dette svekker tilpasningskapasiteten. Både innen klimatilpasning og reduksjon av energibruk har vi allerede har kommet langt. Men for at vi skal kunne bygge gode og sikre energieffektive bygninger, er det behov for fortsatt utvikling av teknologi, løsninger og produkter, og ikke minst spredning av kunnskapen om disse. En energirevolusjon i norsk bygningsmasse er imidlertid også avhengig av et marked som etterspør energiriktige bygg. Dette stiller store krav til endringsvilje både i byggenæringen, hos myndighetene, og hos deg og meg, fastslår Haugen og Lisø. 

Gjennom forskningssenteret ZEB (The Research Centre on Zero Emission Buildings) ønsker NTNU og SINTEF Byggforsk med partnere å plassere Norge i tet innen forskning, innovasjon og implementering av løsninger for bygninger med lavest mulig energibehov og uten netto klimabelastninger. 

Ny konferanse etter stortingsmeldingen
Gjennom en arkitekturforskningskonferanse ønsker arrangørene nettopp å fokusere på forholdet mellom globale og nasjonale samfunnsutfordringer, samt utforming, bruk og vedlikehold av arkitektur og bygde omgivelser. Utgangspunktet er skjæringsfeltene mellom praksis, forskning og utdanning som arena for kunnskapsutvikling og innovasjon, og de muligheter og utfordringer dette skaper for arkitektprofesjonen og for arkitektur og kvalitet i omgivelsene.

– Vi sitter med en klar følelse av at vi har en stor oppgave foran oss med å profilere arkitektur som et viktig område for norsk forskning – og vil gjennomføre konferansen etter at den kommende stortingsmeldingen om bygningspolitikk er lagt fram, sier Lisø.


Les også:
Seminar: Arkitektur og fremtidens bygg  

Forskningssjef Kim Robert Lisø,
SINTEF Byggforsk

Dekan Tore Haugen
NTNU