Til hovedinnhold

Kjelleryttervegg av murverk kledd på innsiden med trepanel som har råtnet opp mot golvet, trolig på grunn av kapillært opptrekk av fukt fra fundamentet.  

En stor andel av norske bygninger har kjellere som er for fuktige til å brukes som sunne oppholdsrom eller som varme og tørre lagerarealer. Rehabilitering av kjelleryttervegger igangsettes av forskjellige årsaker, men har som oftest sammenheng med at veggene er blitt for fuktige på grunn av tette eller feil plasserte drensrør, vann som suges opp kapillært gjennom grunnmurssålen eller utett, vannavvisende og kapillærbrytende sjikt på utsiden av veggen.

Slike forhold gir skader som i verste fall kan få helsemessige konsekvenser forårsaket av mikrobiologisk vekst. 

Utbedring av skader
Fuktige kjelleryttervegger utbedres ofte med oppgraving av grunnen utenfor veggen og legging av ny drenering med ny fukt- og varmeisolering utvendig. På markedet finnes det også metoder som ikke medfører utvendig oppgraving, for eksempel elektroosmosemetoden og bruk av innvendig grunnmursplate med utforing.

Hvilke metoder man velger kan få stor betydning for om fukten i eksisterende vegg får anledning til å tørke ut eller ikke, og dermed om rehabiliteringen vil være vellykket eller ikke. I rapportene fra SINTEF Byggforsk er det gjort en litteraturundersøkelse og vurdering av de fleste aktuelle utbedringsmetodene, samt dybdeundersøkelser knyttet til tre spesifikke utbedringsmetoder.

– Fuktige kjellere er et tema som naturlig nok opptar både privatpersoner, borettslag og andre byggeiere sterkt. Personlig mottar jeg ofte henvendelser fra personer som ønsker en form for anbefaling om hva de bør velge blant i jungelen av utbedringsmetoder og produkter, sier professor Stig Geving ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU

Tre metoder vurdert spesielt
I prosjektet er det gjort grundigere undersøkelser av tre aktuelle utbedringsmetoder. Det er gjort både fuktberegninger med beregningsprogrammet WUFI, feltmålinger på kjellervegger som nettopp er rehabilitert og laboratoriemålinger.

De utbedringsmetodene som er vurdert spesielt er følgende:

  • Utvendig dampåpen isolering
  • Innvendig grunnmursplate og utforing
  • Elektroosmose

De enkelte metodene har alle sine fordeler og ulemper eller spesielle anvendelsesområder. Det er viktig at man i størst mulig grad avklarer årsaken til problemet før man velger utbedringsmetode. Enkelte metoder innebærer større grad av usikkerhet enn andre. 

Generelt anses utvendig oppgraving og etablering av ny drenering, nytt tettesjikt og utvendig isolering for å være en fuktsikker og energimessig gunstig løsning. Dersom utvendig oppgraving er problematisk, eller hovedproblemet er kapillær oppsuging via grunnmurssålen, kan alternative metoder som elektroosmose eller innvendig grunnmursplate med utforing være aktuelt. 

– Det er viktig å presisere at alle de tre undersøkte metodene har sine fordeler, ulemper og forutsetninger for bruk. Vi håper at våre undersøkelser vil gjøre det lettere å gjøre de riktige valgene i utbedringsarbeidet, sier seniorforsker Peter Blom ved SINTEF Byggforsk. 

Arbeidet er gjennomført innenfor forsknings- og utviklingsprogrammet External heat and moisture insulation of cellar walls. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Isola as (prosjektansvarlig), Isodren Norge as, EPT as og SINTEF Byggforsk, og er finansiert av Norges Forskningsråd.